Mario Monicelli

Mario Monicelli
Født16. mai 1915[1][2]Rediger på Wikidata
Roma
Død29. nov. 2010[3][4][5][1]Rediger på Wikidata (95 år)
Roma[6]
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Pisa
Partner(e)Chiara Rapaccini (1974–2010)
FarTomaso Monicelli
SøskenGiorgio Monicelli
Furio Monicelli
NasjonalitetItalia (1946–2010)
Kongedømmet Italia (1915–1946)
Utmerkelser
19 oppføringer
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Gulløven (1959) (for verk: Den store krigen)
Gulløven for livsverk (1991)
Sølvbjørnen for beste regi (1957) (for verk: Fathers and Sons)
Sølvbjørnen for beste regi (1976) (for verk: Caro Michele)
Sølvbjørnen for beste regi (1982) (for verk: Il Marchese del Grillo)
Premio Cinearti La chioma di Berenice
Gullmedalje av den italienske fortjenstorden for kultur og kunst
Sølvbjørnen (1957)
Sølvmuslingen for beste regissør (1958)
David di Donatello for beste regi (1977)
Globo d'oro
David di Donatello-prisen for beste filmmanus
David di Donatello for beste film
David di Donatello-prisen for livslang innsats
Sølvbåndet for beste filmmanus
Sølvbåndet for beste regi
Ciak d'oro - best motion picture
Ciak d'oro for career
Mario Monicelli på Commons

Mario Monicelli (født 15. mai 1915 i Roma; død 29. november 2010 i Roma[7]) var en italiensk dreiebokforfatter og filmregissør.

Han ble særlig kjent for filmkomedier, innen den genre som er blitt kjent som commedia all'italiana. Han var en av de tre fremste eksponenter for genren, ved siden av Dino Risi og Luigi Comencini.

Han vant Sølvbjørnen som beste regissør ved filmfestivalen i Berlin for filmene Fedre og sønner (1957), Caro Michele (1976) og Il Marchese del Grillo (1981), og Gulløven fra filmfestivalen i Venezia for Den store krigen (1959), og igjen i 1991 for sitt livsverk.

Filmene Den ukjente mann (1958), Den store krigen og La ragazza con la pistola (1968) ble nominert til Oscar i kategorien Beste utenlandske film.

Filmografi i utvalg

  • 1951 Dyden driver dank (Guardie e ladri)
  • 1957 Fedre og sønner (Padri e figli)
  • 1958 Den ukjente mann (I soliti ignoti)
  • 1959 Den store krigen (La grande guerra)
  • 1960 Deilig - tross alt (Risate di gioia)
  • 1963 I compagni
  • 1965 Casanova '70
  • 1966 Lett på tråden (Le fate)
  • 1968 La ragazza con la pistola
  • 1976 Caro Michele
  • 1981 l Marchese del Grillo
  • 1981 Speriamo che sia femmina

Referanser

  1. ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 260dd550c9de42b48f4d825ffcbd79ba, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61w9316, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020618, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=mario;n=monicelli[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0043406[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Mario Monicelli morto suicida a Roma, 30. november 2010. corriere.it

Litteratur

  • Stefano Della Casa: L'armata Brancaleone. Quando la commedia riscrive la storia, Lindau, 2006
  • Gian Piero Brunetta: Guida alla storia del cinema italiano (1905–2003), Einaudi, 2003
  • Bruno Torri:: Il cinema italiano dalla realtà alle metafore, Palumbo, 1973
  • Masolino D'Amico: La commedia all'italiana, Mondadori, 1985
  • Stefano Della Casa: Storia e storie del cinema popolare italiano, La Stampa, 2001
  • Aldo Viganò: La commedia italiana in cento film, Le Mani, 1999
  • Mariano Sabatini og Oriana Maerini: Mario Monicelli, la sostenibile leggerezza del cinema, Edizioni Scientifiche Italiane, 2001
  • Lo sguardo eclettico – il cinema di Mario Monicelli, Marsilio editori, 2001

Eksterne lenker