Archduchess Elisabeth Franziska, Countess of Waldburg-Zeil-Hohenems Franz Karl von Österreich-Toskana Hubert Salvator Habsburg Archduchess Hedwig of Austria Archduke Theodor Salvador of Austria Archduchess Gertrud, Countess of Waldburg-Zeil-Hohenems Archduchess Maria of Austria Archduke Clemens Salvator of Austria Archduchess Mathilde of Austria Archduchess Agnes of Austria
Marie Valeries mor Elisabeth valgte å føde sitt fjerde barn i Budapest som en gest til Ungarn som lå hennes hjerte nær.[6] Det var første gang på flere hundre år at et kongelig barn ble født i landet, og Marie Valerie ble straks kalt «Det ungarske barnet». Keiserinne Elisabeth snakket ungarsk med sin datter og de to tilbrakte mye tid sammen i Budapest og i sommerresidensen Gödöllö-slottet i komitat Pest, øst for Budapest. Senere utviklet Marie Valerie holdninger som gikk mer i retning av tysk (østerriksk) nasjonalisme.[7]
Prinsesse Marie Valerie ble 31. juli 1890 gift med erkehertug Franz Salvator. Bryllupet fant sted i den keiserlige sommerresidens i Bad Ischl. Paret kjøpte i 1895 Wallseeslottet fra Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha. Slottet ligger i landsbyen ved samme navn, på en høyde over Donau i den delen av delstaten Niederösterreich som gjerne kalles Mostviertel og hvor fruktdyrking er en viktig næring. Erkehertuginnen ble kalt «Engelen fra Wallsee» og huskes for sitt velgjørenhetsarbeid overfor lokalbefolkningen.[4]
Ektemannen Franz Salvator av Østerrike–Toskana innledet et forhold til Stephanie Richter (1891–1972) og fikk i desember 1914 en sønn med henne.[8] Stephanie ble født i Ungarn og påbegynte ballettutdannelse i Wien som hun aldri fullførte. Hun sto senere i forbindelse med en rekke velhavende menn i Berlin og Paris og ble av amerikanerne vurdert som spion for Tyskland under den andre verdenskrigen.[9] Hun fikk sin prinsessetittel zu Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst etter å ha giftet seg med Friedrich Franz zu Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst. Angivelig hadde hun overbevist sin ektefelle om at barnet konsipert med Franz Salvator, var hans.[10] Etter den andre verdenskrigen arbeidet hun for amerikanske og tyske magasiner og samarbeidet med blant andre Axel Springer.[10]
Etter Habsburgernes fall ga Marie Valerie avkall på alle formelle posisjoner og klarte dermed å beholde sine eiendommer og formue, og fikk dessuten bli i Østerrike. Hennes etterkommere bor fremdeles i Wallseeslottet og den keiserlige villa i Bad Ischl.
Theodor Salvator (1899–1978), g.m. Maria Theresa av Waldburg-Zeil-Trauchburg. Han var slottsherre i slottet i Wallsee, som fremdeles er i familiens eie.[11]
Gertrud av Østerrike-Toskana (1900–1962), g.m. Georg Graf von Waldburg-Zeil-Trauchburg etter søsteren Elisabeths død.
Maria (1901–1936).
Clemens Salvator (1904–1974), Prins av Altenburg, g.m. Elisabeth Rességuier de Miremont.
Mathilde Maria Antonia Ignatia (1906–1991), g.m. Ernst Hefel.
Agnes, 1911 død like etter fødselen.
Bildegalleri
Gödöllő-slottet i komitat Pest var familiens sommerresidens.
Foto: Civertan
Marie Valerie (t.v.) med sine foreldre og søsken (etter 1883).
Marie Valerie og hennes eldre søster Gisela (ca. 1890).
Keiservillaen i Bad Ischl var keiserparets sommerresidens og sted for Marie Valeries bryllup i 1890.
Erkehertugparet Franz Salvator og Marie Valerie.
Marie Valerie med sin familie (ca. 1905).
Wallseslottet ved Donaus høyre bredd, ca. 5-6 mil langs elven nedstrøms og østover fra Linz, var Marie Valeries siste hjem.
^abSalzburgwiki, oppført som Marie Valerie Mathilde Amalie von Habsburg-Lothringen, Salzburgwiki ID 153183[Hentet fra Wikidata]
^abThe Peerage, oppført som Marie Valerie Erzherzogin von Österreich, The Peerage person ID p10580.htm#i105796, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Marie Valérie von Österreich; Martha Schad (utgiver): Das Tagebuch der Lieblingstochter der Kaiserin Elisabeth. 1878-1899. 2. opplag. Piper, München 2000, ISBN 3-7844-2702-2
Martha Schad: Kaiserin Elisabeth und ihre Töchter. Piper, München 1997, ISBN 3-7844-2665-4
