Manu Leumann

Manu Leumann
Født6. okt. 1889[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Strasbourg
Død5. juli 1977Rediger på Wikidata (87 år)
Zürich
BeskjeftigelseLingvist innen indoeuropeiske språk, universitetslærer Rediger på Wikidata
FarErnst Leumann
NasjonalitetTyskland
Medlem avBayerische Akademie der Wissenschaften
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Det østerrikske vitenskapsakademiet

Manu Leumann (født 6. oktober 1889 i Straßburg, dengang i Tyskland, død 15. juli 1977 i Zürich) var en sveitsisk språkforsker med spesialområde indoeuropeiske språk. Han var sønn av indologen Ernst Leumann.

I 1922 ble Leumann leder for prosjektet Thesaurus Linguae Latinae og privatdosent ved universitetet i München. I 1927 ble han Eduard Schwyzers etterfølger som professor ved universitetet i Zürich. Blant elevene hans finner man Peter Frei, Ernst Risch, Meinrad Scheller og andre. Han ga ut en latinsk grammatikk, som kom ut i 1926–28, og i en omarbeidet utgave i 1977.

Referanser

  1. ^ www.deutsche-biographie.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 36226[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12755239g[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id leumann-manu, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.