Han dro til sjøs i femtenårsalderen, og arbeidet seg opp fra dekksgutt til førstestyrmann i løpet av fire år. Sommeren 1880 ble Andersen kaptein på skonnerten «Ludvig».[6]
Den første atlanterhavskrysningen
Andersen kom i offentlighetens søkelys for første gang i 1886, da han bekjentgjorde sine planer om å føre en åpen sjekte fra Kristiania (Oslo) over Atlanterhavet til New York. Sjekten het «Ocean», og var bygget noen år tidligere ved Sunnes Baadudsalg i Arendal. En rekke norske aviser anbefalte i mai 1886 publikum å ta båten i øyesyn ved båthuset på Vippetangen nedenfor Akershus festning i tiden frem til den fastsatte avseilingsdatoen.[7][8][9] Det kostet 20 øre for voksne og 10 øre for barn å slippe inn for å se sjekten.[9] Andersen var ikke alene om seilasen; med seg hadde han en styrmann fra Risør ved navn Christen Christensen.[7][8][9] Andersen og Christensen var henholdsvis 28 og 29 år da overfarten startet.[9]
Ifølge Dagbladet-artikkelen som stod på trykk før reisen begynte, hadde sjekten plass til proviant og vann for 50–60 dager.[7] «Ocean» var til havs i 60 dager, og gikk rundt to ganger, før Andersen og Christensen til slutt lot seg fiske opp av et skip som passerte.
Engasjement for sjømennenes kår
Etter den første atlanterhavskrysningen begynte Andersen å arbeide for sjøfolks interesser, og han ble bestyrer av det nyopprettede sjømannshjemmet i New York. Andersen ble i denne stillingen i to år.
Pressemann
I 1890 startet han avisen Norges Sjøfartstidende (som senere fikk navnet Dagens Næringsliv). Han var samtidig sekretær i Skipsførerforbundet og korrespondent for New York Herald.[6]
Den andre atlanterhavskrysningen
Redaktør for Norges Sjøfartstidende, senere sjøfartsdirektør Magnus Andersen, seilte «Viking» til Chicago.
Andersen dro til sjøs igjen i 1893 med «Viking», en kopi av Gokstadskipet. Denne seilte han fra Kristiania til verdensutstillingen i Chicago, der de feiret Columbus' oppdagelse av Amerika. Gjennom denne turen ønsket Andersen å sette fokus på Leiv Eiriksson kryssing av Atlanterhavet, noe han også lykkes med i det han fikk en hjertelig velkomst i Chicago.[6]
Senere stillinger
Han gikk av som redaktør for Norges Sjøfartstidende i 1894, og startet deretter GÅ PÅ, et ukeblad for sjømenn. Fra 1896 til 1901 drev Andersen eksport- og importforretning, samtidig som han drev sjøfartsavisen Kysten. Andersen ble utnevnt til sjøfartsdirektør i 1903, i det nyopprettede Sjøfartskontoret. Han var tidvis kontroversiell i stillingen, og gikk av i 1911, da over på ventelønn. I 1913 ble han mønstringssjef i Kristiania, noe han var til han gikk av for aldersgrensen i 1927.[6]
Forfatter, redaktør og forlegger
Andersen fikk utgitt flere bøker, blant annet to om atlanterhavsferdene sine og en større selvbiografi i 1932.[6]
Bibliografi
1887: Sjægten Oceans Reise paa Atlanterhavet Sommeren 1886 : samt nogle Ord om Skibsbaades Udstyr, P.L. Mallings Boghandels Forlag[10]
1901: Album "Kystens Mænd" 1901 : Billeder og Biografier fra Bladet "Kysten", A/S "Kysten"s Forlag[11]
1912: Norges første sjøfartsdirektør : ansættelse, virksomhet, entledigelse, Feilberg & Landmark[12]
1932: 70 års tilbakeblikk på mitt virke på sjø og i land, Magnus Andersens Forlag[13]
1933 : Skoleskibet Sørlandet's utstillingstokt til verdensutstillingen "A century of progress", Chicago (særtrykk fra Norges Handels og Sjøfartstidende)[14]
