Den første utgaven av avisen ble utgitt av James Gordon Bennett, sr. (1795 –1872) den 6. mai 1835. Ti år senere var New York Herald den mest populære og lønnsomme dagsavisen i USA.[2] I 1861 hadde den opplag på 84 000 kopier og kalte seg selv for "den mest overveiende sirkulerte avis i verden".[3] Hans politiske syn tenderte til å være anti-katolsk og synes å favorisere den protestantiskeKnow-Nothing-fraksjon, skjønt han var ikke en like stor motstander av immigrasjon som dette partiet var. Under den amerikanske borgerkrigen ble hans politikk uttrykt via avisen som en trofast tilhenger av Det demokratiske parti. Frederic Hudson (1819 – 1875) fungerte som administrerende redaktør av avisen fra 1846 og fram til 1866.
Avdelingen som mangfoldiggjorde («elektrotyping») trykkeplater i New York Herald, 1902
Bennett overlot kontrollen over avisen til sønn, James Gordon Bennett, jr. (1841 – 1918) i 1866. Under Gordon Bennett Jr. finansierte avisen Henry Morton Stanleys ekspedisjoner inn i Afrika for å finne David Livingstone. De møttes den 10. november 1871.[4] Avisen støttet også Stanleys ekspedisjon på tvers av sentrale Afrika, fra vest til øst, mellom 1874 og 1877. I 1879 støttet avisen den katastrofale ekspedisjonen til George W. DeLong til Arktis.
I 1874 trykte avisen den beryktede bløffen om den zoologiske hagen i New York hvor hele forsiden ble benyttet til en fabrikkert historie om ville dyr som gikk løs i Central Park Zoo og angrep utallige mennesker. Et neshorn var det første som unnslapp, ble det påstått, drepte dyrevokteren, og satte fri andre dyr. Andre dyr som avisen påsto var frie var «isbjørn, en panter, en nubisk løve, flere hyener, og en bengalsk tiger.»[5]
Den 4. oktober 1887 sendte Bennett jr. forfatteren og journalisten Julius Chambers til Paris for å opprette en fransk utgave av New York Herald. Da Bennett jr. selv reiste til Paris kom avisen i New York til lide under hans forsøk på å lede avisen fra Paris via telegram. I 1924, etter at Bennett jr.'s død, ble New York Herald overtatt av sin langt mindre rival, New York Tribune, for å danne en ny avis, New York Herald Tribune. I 1959 ble denne avisen og dens europeiske utgave solgt til John Hay Whitney, daværende amerikanske ambassadør i Storbritannia. I 1966 opphørte den amerikanske utgaven mens Washington Post og The New York Times i fellesskap tok kontroll over den europeiske utgaven som da ble omdøpt til International Herald Tribune. I dag eier er den sistnevnte avisen helt og holdent eid av New York Times og er forblitt en engelskspråklig avis som trykkes 35 forskjellige steder rundt om i verden og selges i mer enn 180 land.
Da New York Herald fortsatt var under ledelsen til dens opprinnelige utgiver, Bennett, ble den betraktet som mest aggressive og sensasjonshungrige av de ledende avisene i New York. Dens dyktighet i å underholde sine lesere med tidsriktige nyheter gjorde den til den fremste avisen i sin tid.
^Crouthamel, James (1989): Bennett's New York Herald and the Rise of the Popular Press. Syracuse University Press. Sitat: «The finished four-page Herald with its circulation of twelve thousand was in 1845 the most popular and profitable daily newspaper in the United States. Its niche was so secure that its success seemed almost inevitable. But Bennett was fifty years old, and his success had come very late, after many years of apparent failure. ...»
^Sandburg, Carl (1942): Storm Over the Land. Harcourt, Brace and Company. s. 87.
^Carey, John (18. mars 2007): "A good man in Africa ?"Arkivert 17. mai 2011 hos Wayback Machine.. The Sunday Times. Sitat: «His quest to find David Livingstone was financed by his paper, the New York Herald. Nothing had been heard of the great explorer since the previous year, when he was somewhere on Lake Tanganyika.»
