Filmen vant Grand Prix under filmestivalen i Cannes i 1970. Den ble nominert til fem Oscar i 1970 og vant en, for beste manus basert på en annen kilde. Filmen ble karakterisert som «kulturelt viktig» av USAs kongressbibliotek og i 1996 valgt til å bli preservert og lagret i USAs nasjonale filmregister. I 1998 ble filmen gitt oppmerksomhet av det amerikanske filminstituttet som en av de 100 beste filmene i USA. To år senere fikk filmen samme utmerkelse for å være en av de 10 morsomste filmene.
Unik touch
Ulik mange krigsfilmer er MASH en antikrigsfilm, men leverer budskapet med en liten dose anarki, bisarr konversasjon inkludert kjedsomheten, stresset og oppgittheten til de utkalte legene. Filmen sidestiller prosedyrene i operasjonssalen med en absurd og ofte gal humor, og ofte finner en disse to elementene i samme scene. Plotet i filmen er episodeaktig, noe som endrer filmens tone til dels dramatisk og ofte. Mange mener den på denne måten er ganske lik boken Catch-22. Filmen bærer Altmans kjennetegn, der hver scene har flere samtaler eller overlappende samtaler, samt hans uvanlige måte å bruke zoomen på.
Kritikk
Noen av filmens kritikere mislikte at en tonet ned krigen og fokuserte mer på leirlivet, samt hvordan enkelte i leiren ble behandlet, for eksempel major Burns (Duvall) og major O'Houlihan (Kellerman).
Michael Murphy som kaptein Ezekiel Bradbury «Me Lay» Marston IV
Trivia
Regissør Altman kommenterte DVD-lanseringen med at denne filmen var den første som brukte ordet «fuck» i dialogen. Det ble brukt under en fotballkamp mot slutten.
MASH inkluderer sangen «Suicide is Painless», med musikk av Johnny Mandel og tekst av Mike Altman, regissørens egen sønn. TV-serien benyttet en instrumentalversjon grunnet tekstens innhold.
M*A*S*H var originaltittelen på filmen Battle Circus fra 1953 med Humphrey Bogart i hovedrollen, som også foregikk på en MASH-avdeling.
I noen øyeblikk kunne en se mannen bak høytalerstemmen og samtidig månen i bakgrunnen. Samme natt som opptakene ble gjort, landet amerikanske astronauter på månen.
Gary Burghoff var den eneste av filmens skuespillere som fikk jobb i TV-serien.
Filmen var den første som ble lansert på hjemmevideomarkedet da 20th Century Fox lisensierte 50 filmer fra sitt bibliotek til å bli spilt over på video.