Ludvig Josephson vokste opp i fattigslige forhold og måtte allerede fra 14-års alder delta til familiens forsørgelse. Barna i familien var kunstnerisk begavet, men mens de andre var opptatt av musikk var Ludvig Josephson tidlig fascinert av teater. Sammen med sin barndomsvenn Ludvig Norman (i voksen alder kjent svensk komponist) skrev de og satte opp teaterstykker.[2]
Josephson reiste i 1851 til Paris og ble ansatt hos en av de større bokhandlerne. Der kom han i kontakt med flere franske forfattere. All sin ledige tid brukte han på teaterstudier, ikke minst regiarbeid. Etter han hadde besøkt Dresden i 1853–1854, vendte han i 1854 hjem. I Stockholm arbeidet han i bokhandel og drev i årene 1855–1857 sin egen. I 1858 debuterte han på daværende Mindre teatern i tittelrollen for Narcisse Rameau av A E Brachvogel og var ansatt ved teateret til 1861. I tillegg arbeidet han med oversettelser og bearbeidelser av stykker for mindre teatre. I 1861 debuterte han på Kungliga teatern som Jago i Shakespeares Othello. Samme år fikk han fast ansettelse der og ble i 1864, etter August Bournonville hadde sagt opp, utnevnt til regissør for skuespill. Under årene 1865–1868 var han intendant for både den lyriske og den dramatiske scenen.[3]
I løpet av disse årene utviklet Josephson en energisk virksomhet og satte blant annet opp operaene Hans Heiling, Qventin Durward, Judinnan, Hertig Magnus och sjöjungfrun, Afrikanskan, Marco Spada, Romeo och Julia, og La Traviata (svensk: Den vilseförda). Dessuten gjorde han, til dels etter egne bearbeidelser for scenen blant annet William ShakespearesRichard II, Coriolanus og Timon av Aten, Johann Wolfgang von GoethesEgmont, Lord ByronsSardanapalus, Adam OehlenschlägersVäringarna, Germain Delavignes Ludvig XI, Frans Hedbergs Bröllopet på Ulvåsa og Vasaarvet, Bjørnstjerne BjørnsonsMaria Stuart i Skottland samt sine egne drama Folkungalek (1864) og Marsk Stigs döttrar (1866) (med musik av August Söderman), samt komedien Med konstens vapen (1867; trykket i 1893).[3]
Da Josephson forlot sin stilling ved de kongelige teatrene, drev han i årene 1868–1869, sammen med dekorasjonsmaleren Fritz Ahlgrensson, Mindre teatern (nå i Hammerska ladan) i Stockholm, der et italiensk operaselskap gav forestillinger, blandet med svenske dramatiske oppsetninger. Deretter gjorde Josephson et par forsøk som teaterleder, dels i Göteborg i 1869–1870, dels med Ludvig Zetterholm og Ernst Wallmark ved Södra teatern og Ladugårdslandsteatern i Stockholm i 1871–1872. Etterhvert utviklet han også et omfattende forfatterskap. Foruten flere mindre stykker skrev han komediene Rivaler av missförstånd (1869; trykket i 1893), Kapten Gars (1870) og Familjeliv (1871), skuespillet Paris (1871), med personer fra Paris under septemberrevolusjonen og beleiringen, og Thord Hasle (1878), operatekstene Hjalmar och Ingeborg (trykket i 1874), Allt för kungen (1870) og Blenda (1874) samt brosjyren Våra teaterförhållanden (1870).[3]
Under første halvdelen av 1890-årene arbeidet han som regissør og i 1895–1896 som sekretær ved Kungliga Operan. Josephson utgav videre større brosjyrer over innenlandske teaterforhold (1885, 1888, 1894), Teaterregie (1892), Studier och kritiker (5 hefter, 1895–1898), skuespille En stormig dag (1893) (med scenemusikk av Tor Aulin), diktene Gamla plantor och nya skott (1896), Ett och annat om Henrik Ibsen och Kristiania teater (1898) med mer.[3]
Familie
Ludvig Josephson var bror til komponisten Jacob Axel Josephson, fabrikkeieren Wilhelm Josephson og musikkhandleren Edvard Josephson. Kunstneren Ernst Josephson var hans nevø. Han var bror til skuespilleren Erland Josephsons farfarsfar.
Bibliografi
Skjønnlitteratur
Ännu en gång "Den svaga sidan" : travesti i en akt med sång. Stockholm: Bonnier. 1861.
Folkunga-Lek : första avdelningen : Håtuna-leken : romantiskt- historiskt skådespel i fem akter. Stockholm: Bonnier. 1864.
