Louis Farrakhan

Louis Farrakhan
FødtLouis Eugene Walcott
11. mai 1933[1][2]Rediger på Wikidata (91 år)
The Bronx
BeskjeftigelseSanger, borgerrettsaktivist, geistlig, journalist, politiker, fiolinist, vaksinemotstander, Muslim minister, black supremacist Rediger på Wikidata
Utdannet vedBoston Latin School
English High School of Boston
Winston-Salem State University
EktefelleKhadijah Farrakhan (1953–)
BarnMustapha Farrakhan
Donna Farrakhan Muhammad
NasjonalitetUSA
UtmerkelserAl-Gaddafi internasjonale menneskettighetspris

Louis Farrakhan (født Louis Eugene Walcott den 11. mai 1933 i The Bronx i New York) er siden 1979 leder av den afroamerikanske islamske bevegelsen Nation of Islam. Hans ideologi, som han har fremlagt i mange intervjuer og taler, er sterkt raseorientert og er som NOI generelt, opptatt av oppreisning og kompensasjon for den langvarige undertrykkelsen av afroamerikanerne. Av helsemessige årsaker har han siden 2007 redusert sine oppgaver i NOI.

Liv og virke

Bakgrunn

Louis Eugene Walcott, som var hans opprinnelige navn, ble født i New York i Bronx og hadde sin oppvekst i West Indian community (Roxbury section) i Boston, Massachusetts. Hans mor, Sarah Mae Manning, immigrerte i 1920-årene fra St. Kitts und Nevis; hans far, Percival Clarke, var en jamaicansk drosjesjåfør fra New York. I Boston gikk Louis på Boston Latin School og English High School. Deretter studerte han ved Winston-Salem Teachers College i Nord-Carolina.

Louis Farrakhan ble først kjent som calypsosanger under navnet the Charmer.

Virke i Nation of Islam

I 1955 gikk han etter kontakt med Malcolm X over til Nation of Islam, og tok tilnavnet Louis X. Han var leder for Nation of Islams Mosque No 7 i Harlem fra 1965 til 1975 og avanserte i 1977 til leder for bevegelsen. Etter Elijah Muhammads død i 1975 overtok hans sønn Wallace D. Muhammad ledelsen av NOI, men etter at han hadde iverksatt en reformprosess med sikte på å gjøre NOI til en ordinær sunnimuslimsk menighet, kom det til et skille hvor Farrakhan vendte tilbake til NOIs tradisjonelle svarte nasjonalisme (først under navnet The final Call fra 1979 til 1981) mens Muhammad jr etablerte organisasjonen American Society of Muslims.[3]

«I 1977 la Farrakhan ut på en reise i Afrika og Midtøsten. Han opplevde her det motsatte av Malcolm X. Der Malcolm så et universelt fargeblindt muslimsk brorskap, så Farrakhan at undertrykkelse og trelldom fortsatt fant sted, også i muslimske land. I alle blandingssamfunn var de svarte sosialt og økonomisk på bunnen. Derfor, konkluderte han, vil en orientering mot sunniislam ikke tjene USAs svarte.»[3]

Farrakhan og Nation of Islam var medarrangør av Millionmannmarsjen som samlet over en million mennesker i Washington, DC i 1995. Målet for marsjen var å sette søkelys på fattigdom og arbeidsledighet blant afroamerikanere, men også å gjenreise en individuell etikk og en samfunnsbevissthet.

Farrakhans politikk er kontroversiell, og han har blant annet blitt beskyldt for antisemittisme, rasisme og homofobi.[4] Han har avviste beskyldningene, og har fått støttet fra religionshistorikeren Mattias Gardell[5], som peker på at korte utdrag fra Farrakhans langvarige taler kan gi et fortegnet bilde av helheten.

Tekster på norsk

  • En av hans taler er utgitt på norsk i antologien Svart Messias, 2011. Her skildrer han en visjon han hadde i 1985; denne har mange fellestrekk med Elijah Muhammads science fiction-aktige tanker om «Moderskipet», og kan minne om andre UFO-historier[3].

Referanser

  1. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 4788[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6f029md, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Marius Liens innledning til Svart Messias, 2011
  4. ^ Bierbauer, Charles (17. oktober 1995). «Million Man March: Its goal more widely accepted than its leader». CNN. Arkivert fra originalen 21. februar 1999. Besøkt 1. mai 2011. 
  5. ^ Gardell, Mattias (1996). In the Name of Elijah Mohammed: Louis Farrakhan and The Nation of Islam. Duke University Press. ISBN 978-0-8223-1845-3. 

Eksterne lenker