Nok en gang skiftet Ritchie Blackmore ut flere medlemmer fra forrige studioalbum. KeyboardistenTony Carey forlot bandet da han hadde fått nok av Blackmores «practical jokes»[1] og ble erstattet av David Stone. BassistenMark Clarke ble hentet inn, men røk uklar med Blackmore under innspillingene og ble erstattet av Bob Daisley. Daisley og Stone ble med i bandet på et sent tidspunkt, og det er hovedsakelig Blackmore som spiller bass på dette albumet. Clarke mener at hans bass-spill finnes på to av albumets låter[2], men er i så fall ikke kreditert. Stone forteller at han spilte keyboard på alle låtene og var med på komponeringen av «Gates of Babylon», men ble ikke kreditert[3]. «Kill the King» var allerede før innspillingen av albumet en del av bandets faste sanger under konserter, og en konsertversjon finnes på On Stage.
Dette er også Ronnie James Dios siste album med Rainbow. Han sluttet etter den påfølgende turneen, og fikk senere vokalist-jobben i Black Sabbath etter at Ozzy Osbourne måtte forlate bandet i 1979. Dermed markerer dette albumet også et stil-skifte for Rainbow. Dette albumet er det siste der bandet spiller «klassisk» hard rock, og på de påfølgende albumene søkte Blackmore å treffe det amerikanske markedet med en mere kommersiell hard rock som også har blitt kalt «powerpop», noe som toppet seg med Bent out of Shape i 1983.
Long Live Rock 'n' Roll skulle vise seg å bli det siste store albumet Rainbow noensinne ville gjøre, selv om de fikk en god del kommersiell suksess etter Dio-perioden.
Long Live Rock 'n' Roll er det Rainbow-albumet som gjorde det dårligst på Billboard 200 i USA før Blackmore ble gjenforent med Deep Purple i 1984.[4]
I 2012 ble Long Live Rock 'n' Roll utgitt i en 2-CD deluxe-utgave, der CD 2 består av tidlige lydmikser av alle sangene utenom «Gates of Babylon». «The Shed (Subtle)» mangler intro og gitarsolo, «Lady of the Lake» har en keyboard-intro spilt av tidligere medlem Tony Carey, og «Rainbow Eyes» er en annen tagning spilt i litt høyere tempo.
