Lokalvalg eller regionalvalg er valg som skjer på et lavere administrativt nivå enn nasjonalt. Politisk myndighet det velges til, administrativt nivå og valgsystem varierer avhengig av hvilken stat det gjelder. I føderale stater vil vanligvis lokale valg være av større betydning enn i enhetsstater der den politiske makten er mer sentralisert.
Europa
En stats administrative inndeling kan gjøre at lokalvalg har stor eller liten betydning. I Sveits har kommunene betydelig selvstyre, og tidligere hadde Sveits ca. 3000 kommuner, de minste med bare 20-30 innbyggere, fordelt på 23 kantoner.[1]
Ved lokalvalget i Ukraina i 2015 var det 132 partier velgerne kunne stemme på. Bare 12% av velgerne sa at de forstod valgsystemet, og oppslutningen ved valget var under 50%. Likevel ble lokalvalget sett på som svært viktig fordi det befestet maktforholdet mellom blokkene i landet.[2]
I Sverige avholdes lokalvalg samtidig med riksvalg, noe som ser ut til å gi høyere valgoppslutning, men lavere bevissthet rundt lokal- og regionalvalget. I England og Tyskland avholdes valget på forskjellige dager i forskjellige regioner, mens Norge har alle lokalvalg på samme dag.[4]
Lokalvalgene i Norge består av to valg. Det første valget er kommunevalget hvor man velger kommunestyrerepresentanter. Det andre valget er fylkestingsvalget, hvor man velger representanter til fylkestinget. I Oslo er kommunestyret og fylkestinget samme forsamling, og der velger man i lokalvalget også representanter direkte til bydelsutvalg.
Norske borgere, som er eller har vært folkeregistrert i Norge og ikke har mistet stemmeretten if. grunnlovens §53 har stemmerett. Det samme gjelder utenlandske statsborgere som har bodd i Norge de siste 3 årene, samt statsborgere i andre nordiske land som har vært bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret.[5]
Alle registrerte norske politiske partier, eller grupperinger som har samlet 500 underskrifter i fylket eller minst 2% av de stemmeberettigede i en kommune, kan stille valgliste i landets kommuner og fylkeskommuner. Valglisten må leveres før kl 12. den 31. mars i valgåret.[6]
Tyskland
Lokalvalg i Tyskland (tysk: Kommunalwahl) er hjemlet i landets grunnlov kalt Grundgesetz, Art. 28. Valget holdes i kretser og kommuner. Lokale folkevalgte forsamlinger blir valgt etter grunnprinsippene om alminnelige, frie, hemmelige, like og direkte valg. Valgene blir regulert av delstatenes lover. Dette innebærer at valglovene er forskjellige i ulike deler av Tyskland. Sperregrensen på 5 % som gjelder for valg til bl.a. Forbundsdagen er i enkelte områder satt lavere eller helt borte. Valgperioden er fra fire til sju år. Den nedre aldersgrense er i noen områder 16 år. Utlendinger med statsborgerskap i en EU-stat har også stemmerett i henhold til Grundgesetz, Artikkel 28.
Aldersgrensen for stemmerett er 16 år i følgende delstater:
Ved kommunalvalgene kan det også forekomme andre lister, såkalte Rathausparteien (norsk: rådhuspartier), som ikke er knyttet til partier representert i Forbundsdagen eller delstatsforsamlingen. Vanligvis gjelder det krav om at slike lister skal være støttet av et antall underskrifter.
Andre land
New Zealand velger lokale politiske- og helse-myndigheter for tre år. Valgene gjøres blant annet med stemmesedler sent via post.[7]
Namibia har regionalvalg der de stemmer på personer og lokalvalg der de stemmer på partier.[8] Registrerte velgere som har bodd i en kommune i ett år kan stemme.
Fiji hadde sitt siste lokalvalg 22. oktober 2005, bortsett fra i Suva der et dødsfall førte til at valget ble utsatt til 12. november. Fiji har (pr. 2015) ingen umiddelbare planer om nytt lokalvalg.[9]