Lokaltrafikkhistorisk forening (LTF) er en norsk, partipolitisk uavhengig og idealistisk organisasjon med formål å utbre interesse for og kunnskap om kollektivtrafikken og dens historie. LTF driver Sporveismuseet Vognhall 5 på Majorstuen i Oslo i samarbeid med Ruter, de driver også bevaring av trikker, busser og t-baner samt kjøring av veterantrikk og veteranbuss. Foreningen har over 600 medlemmer.
LTF ble stiftet 19. april 1966 da trikken og trolleybussen var i ferd med å forsvinne fra bybildet i Oslo. I Bergen var nettopp sporveisdriften nedlagt, og bare en vogn var blitt tatt vare på. Mulighetene for at noe slikt også kunne skje i Oslo, fikk noen ildsjeler til å gå inn for å redde denne betydningsfulle delen av byens historie. Det hele startet med to motorvogner og en tilhenger. I dag eier og disponerer foreningen 85 sporbundne kjøretøy, 43 busser og 13 andre kjøretøy. Dette er landets største samling av kollektivtrafikkjøretøyer. De fleste vognene er fra Oslo og Akershus.
Sporveismuseet Vognhall 5
Sporveismuseet Vognhall 5
Sporveismuseet Vognhall 5 ligger på Majorstuen i Oslo. Vognhallen, som ble bygget i 1913 for Kristiania Elektriske Sporvei, er tegnet av Paul A. Due. Lokaltrafikkhistorisk forening flyttet inn i 1983 og åpnet museet første gang i 1985. I perioden 1995–1996 ble bygningen pusset opp, og hele utstillingen ble bygget opp på nytt.[trenger referanse]
Museet og Lokaltrafikkhistorisk forening ble tildelt Oslo bys kunsterpris for 2016.
Sporforbindelse
Museet fikk tilbake sporforbindelse med AS Oslo Sporveiers øvrige nett i 1994. I perioder kjøres det veterantrikk i samarbeid med Oslo Sporvognsdrift. Vognene er bemannet med frivillig mannskap, men alle vognførerne er fra før av ansatt ved Oslo Sporvognsdrift.[trenger referanse]
Utstillingen
Selve museet består av en omfattende vognpark som representerer alle epoker av Oslos kollektivtransport-historie. Det finnes rundt 25 sporvogner og ti busser i utstillingen. I tillegg kommer andre kjøretøy. I museet finnes blant annet en hestesporvogn fra 1875, Holmenkolbanevogn fra 1897, Ekebergbanevogner, A-vogn, «Gullfisk», «Kylling» og flere andre toakslede vogntyper. På bussiden finnes blant annet «Justerbussen» fra Ekebergbanen, trolleybuss, bensinbuss fra 1939, Leyland Worldmaster og Büssing. Rundt vognutstillingen finnes en fotoutstilling med forklarende tekster, skilteffekter og kart.
Museumsbutikk
Sporveismuseet inneholder en liten museumsbutikk.
Museumssporveien, Vinterbro
LTF arbeidet med å bygge opp en museumssporvei ved fornøyelsesparken TusenFryd på Vinterbro. Arbeidet med anlegget startet opp på 70-tallet. Endel tekniske arbeider rundt det elektriske anlegget gjenstår før museumssporveien kan åpne for drift med passasjerer. Det er opprettet et eget aksjeselskap, Museumssporveien AS, hvis oppgave er å besørge driften av anlegget. Samtlige A-aksjer med stemmerett var eid av foreningen, mens B-aksjene uten stemmerett er fordelt mellom medlemmene. SS-vogn 87 var tiltenkt rollen som ordinær driftsvogn ved anlegget, supplert med kjøring med SS-plogvogn 398.
I forbindelse med ombygging av Holmenkollbanen har foreningen fått overta skinner og kjøreledning for en symbolsk sum. Arbeidet stoppet opp og aksjeselskapet ble lagt ned i 2023.
Publikasjoner
Lokaltrafikkhistorisk forening gir ut tidsskriftet Lokaltrafikk med normalt 3–4 nummer i året.
Restaurering
LTF restaurerer busser og trikker. Eksempler på dette er Blåtrikktoget 307 + 347 fra 1913 og vogn nr. 32 fra Grønntrikken fra 1899. Foreningens Holmenkolbanevogn nr. 42 er ført tilbake til utseendet fra 1925. Et stort, pågående[når?] restaureringsprosjekt er gjenoppbyggingen av Oslo Sporveiers buss nr. A-177 fra 1933. Arbeidet finansieres dels med egne midler, dels gjennom bevilgninger fra stat, kommune og sponsorer. Restaureringsarbeidet drives av både fagfolk og legfolk.
Vognparken
LTF har satt opp en opp en bevaringsplan for vogner som er tatt ut og som skal bli tatt ut til museumsformål. Det er kriteriene i bevaringsplanen som ligger til grunn for LTFs vognpark.
Pr. 28. desember 2016 eide og disponerte LTF 141 enheter. Ialt omfatter dette 85 sporbundne kjøretøy, 43 busser og 13 andre kjøretøy. Noen av enhetene er demontert eller mangler vitale deler.[trenger referanse]
