Liu Zhiji la stor vekt på objektivitet i historieskrivningen og innskrenket seg i sine verker til hovedsakelig å presentere de rene fakta. I motsetning til den tidligere kinesiske historieskrivning benyttet han ikke den fortellerstil som gjerne tok med fiksjon og personlige tolkninger.
I 710 kom Lius verk Shǐtōng (史通), som kan betraktes som verdenslitteraturens første refleksjon over historiografiske problemer. Her kritiserer Liu eldre historikeres stil og metode.
Fra 699 til sin død i 721 virket Liu som konfuciansk lærd i datidens kinesiske hovedstad, Chang'an.
Hn har etterlatt seg minst tolv verker[6], hvorav Sān Jiào zhūyīng (三教珠英) med sine 1313 juan er det mest omfangsrike.
