Liu Jin (kinesisk: 劉瑾, pinyin: Liú Jĭn, henrettet 1510) var en kinesisk hoffevnukk unden Mingdynastiet. Han stammet fra fylket Xingping i Shaanxi. Liu Jin ble så mektig ved hoffet at han i en periode godt kunne anses som Kinas virkelige hersker.
Liu Jin begynte å komme til makt under Zhengde-keiserens tid. Denne keiseren førte et kostbart hushold som la tunge byrder på folk, og ettersom han foretrakk livet i sorgløs sus og dus, nektet han etterhvert å ta imot sine egne ministre i audiens og leste heller ikke de memoralier som ble fremsendt til ham. Han fremmet evnukkenes sterkere rolle i hoffet. Den sterkeste ble Liu Jin.
Mange av Lius beslutninger ble tatt dårlig imot. Da han oppfordret enker til gjengifte, fikk han mange mot seg, ettersom dette stred mot neokonfucianismens syn.[1]
Det kom til opprør (fyrsten av Anhuas opprør), rettet mot Liu Jin, men det ble slått ned. Men så ble Liu selv anklaget for opprørsplaner. Keiseren ble overbevist om at anklagene var sanne, og beordret Liu torturert til døde, ved de tusen kutts død. Det hevdes at Liu led i to dager før han døde av 300-400 kutt og stikk.[2][3][4][5]
Liu var også meget korrupt, etter det som fortelles. Etter at han ble arrestert ble det i hans residens angivelig funnet 12.057.800 tael (449,750 kg) gull og 259.583.600 tael (9,682,470 kg) sølv.[6] Mengden er så høy at det kan dreie seg om en overdrivelse.[7]
Litteratur
Referanser