Det russiske imperiet ble dypt interessant i muligheter om luftbårne militære styrker i begynnelsen på 1900-tallet og startet et ambisiøst anskaffelsesplan for å ha en stor flåte av luftskip og fly. Ved krigsutbruddet i 1914 hadde Russland en anstendig fly- og luftskipsflåte, men de lange avstandene og de store logistiske vansker på Østfronten hindret en effektivisering i møte med det teknologiske overlegne Tyskland. Luftskipene var benyttet i krigshandlinger, men under store vansker så disse var erstattet med flymaskiner.
Etter imperiets sammenbrudd oppsto Sovjetunionen som først konstruerte nye luftskip ut av restene etter den utrangerte luftskipsflåten, men hadde sterke ambisjoner om å skape seg en moderne luftskipsflåte. En lang rekke offentliggjorde planer som blant annet gikk ut på å anskaffe seg rigide zeppelin-liknende luftskip, sammen med sterk hemmeligholdbarhet hadde i lang tid skapt forvirring om de egentlige faktaene om det sovjetiske luftskipsprogrammet. Den italienske luftskipingeniør Umberto Nobile som hadde falt i vanære etter forliset med luftskipet «Italia» i 1928, dro til Sovjetunionen hvor han hadde en viktig rolle i programmet.[1]
Den flyteknologiske utviklingen skjøt fart i 1930-tallet, og flere ulykker blant annet tapet av V-6 luftskipet i 1938, fulgt til at programmet ble oppgitt. I 1947 ble de sovjetiske luftskipene satt på bakken og tømt for gass. Deretter var det bare enkeltprosjekter for mindre formål som skogsarbeid og filmproduksjon fram til Sovjetunionens sammenbrudd i 1991. I Russland har det vært voksende aeronautisk interesse for luftskip og luftballonger, som blant annet fulgt til begrensede produksjon av termiske luftskip (luftskip med varmluft) og moderne luftskip hos RosAeroSystems.
Luftskipene 1908 til 1914
Typebetegnelse på luftskipene forkortes til «NR» for ikke-rigid luftskip, «SR» for halvstiv luftskip og «R» for rigid luftskip. Parentes «» er for oversatte navn fra russisk.[2][3]
Numre |
navn |
designet av |
type |
varighet |
volum |
lengde |
diameter |
lastevne |
Noter
|
|
«Trening» |
NR |
|
1908-1909 |
1500 m³ |
40 m |
6,6 m |
|
Det første russiskbygde luftskip som treningsluftskip for militæret.
|
|
«Svan» |
Henri Julliot |
SR |
1909 |
3700 m³ |
61,4 m |
11,1 m |
|
Kjøpt fra Lebaudy i Frankrike, også kjent som «Ljebedy» eller «La Russia»
|
Nr. 2 |
«Merlin» |
|
SR |
1910 |
6000 m³ |
70 m |
11,4 m |
|
Kjøpt fra Lebaudy, bygd i Russland som «Kommissiony»
|
|
Berkut («Falk») |
|
NR |
1908-1916 |
3500 m³ |
56,2 m |
10,6 m |
|
Kjøpt fra Astra i Frankrike i 1910, utrangert i 1916.
|
|
«Duve» |
|
NR |
1910-1916 |
2270 m³ |
42 m |
9,8 m |
|
Forulykket 22. juni 1916
|
|
«Hauk» |
A.I. Shabsky |
NR |
1910 |
2800 m³ |
50 m |
9 m |
|
|
Zodiac VIII |
«Måke» |
|
NR |
1910 |
2140 m³ |
47 m |
9 m |
|
|
PL7 |
Griff |
|
NR |
1910 |
7600 m³ |
72 m |
14 m |
|
Kjøpt fra Tyskland som Parseval PL-7
|
|
Forsman |
Villehad Forssman |
NR |
1910 |
800 m³ |
36 m |
6 m |
|
Enmannsluftskip bygd av svenskrusser Forssman.
|
|
Kobtechik («Aftenfalk») |
Nemchenko |
NR |
1912 |
2150 m³ |
45 m |
8 m |
|
|
|
Albatross-II |
|
NR |
1913 |
9600 m³ |
77 m |
15 m |
|
Bygd på basis av «Albatross» i 1912
|
|
«Condor» |
|
NR |
1913 |
9600 m³ |
88 m |
14 m |
|
Clement-Bayard 5 kjøpt fra Frankrike
|
PL14 |
|
|
NR |
1913-1915 |
9600 m³ |
90 m |
16 m |
|
Parseval PL14 kjøpt fra Tyskland, utrangert i 1915.
|
Astra-XIII |
Astra, senere Røde Stjerne |
|
NR |
1913-1921 |
10 000 m³ |
78 m |
15 m |
5400 kg |
Kjøpt fra Frankrike i 1914, gjennomført seks bombetokt i 1914-1915. Satt på bakken, gjenreist som Røde Stjerne i 1920, forulykket i 1921.
|
Luftskipene under Første verdenskrig
Numre |
navn |
designet av |
type |
varighet |
volum |
lengde |
diameter |
lastevne |
Noter
|
|
«Gigant» |
A.I. Shabsky |
SR |
1915 |
20 500 m³ |
114 m |
17 m |
|
Strukturell sammenbrudd i sin jomfrutur.
|
|
«Svartehavet»-1 |
|
NR |
1916 |
4500 m³ |
|
|
|
Britisk «Coastel»-klasse, 4 planlagt. 2 ferdigbygd.
|
|
«Svartehavet»-2 |
|
NR |
1916 |
4500 m³ |
|
|
|
Britisk «Coastel»-klasse, 4 planlagt. 2 ferdigbygd.
|
Luftskipene 1920 til 1947
Numre |
navn |
designet av |
type |
varighet |
volum |
lengde |
diameter |
lastevne |
Noter
|
V-1 |
«Oktober» |
|
NR |
1923 |
1700 m³ |
39.2 m |
8,2 m |
|
Det andre luftskipet i Sovjetunionen konstruert av utrangerte ballong.
|
MHR |
|
NR |
1924 |
2458 m³ |
45,4 m |
10,3 m |
|
|
Bygd i Moskva
|
V-4 |
Komsolmolskaya Pravda |
NR |
1930-1934 |
|
|
|
|
|
Bygd i Moskva, basert på MHR. Brant opp i 1934.
|
V-2 |
|
NR |
1932-1939 |
5000 m³ |
|
|
|
|
Deltok i flere redningsaksjoner. Utrangert i 1939.
|
V-3 |
|
NR |
1932-1936 |
6500 m³ |
|
|
|
|
|
V-5 |
|
Umberto Nobile |
SR |
1933-1934 |
2350 m³ |
|
|
|
Utrangert, brant opp i august 1934.
|
V-6 |
OSOAVIAKhIM |
Umberto Nobile |
SR |
1934-1938 |
19 400 m³ |
105 m |
20 m |
9300 kg |
Bygd av Nobile basert på N18,000-designen som N1 «Norge» og N4 «Italia». Forulykket 6. februar 1938.
|
V-7 |
Chelyuskinets |
Umberto Nobile |
SR |
1934 |
9500 m³ |
|
|
|
Jomfrutur avbrutt av dårlig vær, brant opp like etterpå i august 1934.
|
V-7bis |
|
Umberto Nobile |
SR |
1935 |
9500 m³ |
|
|
|
Forulykket ved feil ved grensen mot Finland.
|
V-8 |
|
|
SR |
1936 |
10 000 m³ |
|
|
|
Utrangert i mars 1940.
|
V-10 |
|
|
NR |
1937 |
3600 m³ |
|
|
|
Forulykket august 1938.
|
Luftskip siden 1947
Numre |
navn |
designet av |
type |
varighet |
volum |
lengde |
diameter |
lastevne |
Noter
|
LL1 |
Liningradsky Lesnichy |
V. Murytshev O. Antonov |
NR |
1964 |
|
|
|
|
Bygd for skogsarbeid
|
Au-12 |
|
|
NR |
|
1250 m³ |
34 m |
10,74 m |
130 kg |
Det første russiskbygde luftskip siden Sovjetunionens sammenbrudd.[4]
|
Au-29 |
|
|
NR |
2005 |
860 m³ |
24 m |
8 m |
150 kg |
Termisk luftskip
|
Au-30 |
Argus |
|
NR |
2007 |
5056 m³ |
55 m |
13,5 m |
1400 kg |
Ikke-rigid luftskip[5]
|
Referanser
Litteratur
- Lord Ventry & Eugene M. Kolesnik; Jane’s Pocket Book 7: Airship Development 1976 ISBN 0356-04656-7
- Thomas Darcey, Alan Durkota & Victor Kulikov; The Imperial Russian Air Service 1995 ISBN 0-9637110-2-4
Eksterne lenker
Autoritetsdata