Artikkelen inngår i serien om Skihopping
Øvelsene
Skihopping • Skiflyging • Kombinert
Konkurranser
OL • VM • Verdenscup • Kontinentalcup • FIS-cup • Hoppuka • Raw Air • Hoppukevinnere • VM skiflyging • NM
Hoppbakker
OL-bakkene • VM-bakkene • Bakker i Norge • Holmenkollen • Vikersund
Aktivitet
Verdensrekorder i skihopping • Lengste hopp • Skihopping etter land • Kvinner i skihopping

Liste over hoppbakker i Norge omfatter alle nåværende og tidligere norske hoppbakker med K-punkt minimum 80 meter. I tillegg er det også tatt med de største hoppbakkene i de fem fylkene som ikke har så store bakker som K80.

Det har eksistert over tusen oppbygde hoppbakker i Norge.^[1] Mange av hoppbakkene er imidlertid enten revet eller gått ut av bruk i dag, og mange bakker har foreldet bakkeprofil i forhold til dagens standard. Et flertall av de større hoppbakkene i Norge ligger på Østlandet, men det finnes eller har eksistert hoppbakker av varierende størrelse over hele landet, i de fleste kommuner.

Verdens største hoppbakke er skiflygingsbakken i Vikersund, med bakkerekord 253,5 meter, satt av Stefan Kraft under Raw Air 18. mars 2017, mens eksempler på mindre hoppbakker er hovedbakken i hoppanleggene Breimyrbakkene i Holmestrand og Rambergkollbakkene i Re.

For hoppbakker som har vært arena for verdenscuprenn mer enn et par ganger regnes anerkjent bakkerekord kun for hopp gjort i verdenscuprenn eller større mesterskap. I tilfeller der det er gjort lengre hopp i konkurranser på lavere nivå, se referanser for ikke anerkjent bakkerekord.

Hoppbakke	Sted	K-punkt (bakkestørrelse)	Anerkjent bakkerekord (snø)	Viktigste renn	Status 2011	Bilde
Arlia	Bodø	K81	88,5 m		Ikke i bruk
Balbergbakken	Lillehammer	K120	130,5 m	Verdenscup, NM 1973, 1978 og 1983	Revet
Bavallsbakken	Voss	K95 (HS103)	105,5 m	NM 1955, 1964, 1967 og 2012	I bruk
Bjørkbakken	Stjørdal	K82 (HS88)	96 m	Junior-NM	I bruk
Bjørkelibakken	Stryn	K90 (HS100)	106,5 m	Junior-VM 2004, kontinentalcup, B-verdenscup kombinert, NM 1996	I bruk
Drafnkollen	Drammen	K80	90,5 m	NM 1946 og 1956	Revet
Fagerlibakken	Narvik	K80	83,5 m	NM 1951	Revet
Fageråsbakken	Mo i Rana	K90 (HS100)	100 m	NM 1938, 1957, 1967, 1983 og 1997, B-verdenscup kombinert	Stengt vinteren 2010/11
Fløybakken	Rognan	K90		NM 1991, veteran-VM 2000	Ikke i bruk
Gjerdrumsbakken	Våler	K90 (HS100)	98 m	Kontinentalcup kvinner	I bruk
Granåsen	Trondheim	K123 (HS140)	141 m	VM 1997, verdenscup NM 1992, 2001, 2008, 2010 (menn) og 2012 (menn)	I bruk
Granåsen	Trondheim	K90 (HS105)	105 m	VM 1997, verdenscup kombinert, NM 1998, 2008[2]	I bruk
Gustadbakken	Geithus	K81			Revet
Hannibalbakken	Kongsberg	K80	88,5 m	NM 1929, 1978 og 1984	Ikke i bruk, vedtatt bevart
Holmenkollbakken	Oslo	K120 (HS134)	141 m	OL 1952, VM 1930, 1966, 1982 og 2011, verdenscup, NM 1986, 1995, 2004, 2006 og 2011 (menn), Holmenkollrennene	I bruk
Huka hoppanlegg	Høydalsmo	K85 (HS94)	98 m	NM 2002, B-verdenscup/kontinentalcup kombinert	I bruk
Kløvsteinbakken	Meldal	K105 (HS117)	120,5 m	Verdenscup, NM 1970, 1974, 1980, 1984, 1990, 1996, 1998 og 2000	I bruk
Krekkebakken	Fåvang	K80		NM 1976	Revet
Lierberget	Vang	K85	90,5 m	Junior-VM 1989, NM 1973, 1977, 1986 og 1988	Revet
Lundbybakken	Hurdal	K90	100,5 m	Veteran-VM 2004	I bruk
Lysgårdsbakken	Lillehammer	K123 (HS138)	146 m	OL 1994, verdenscup, NM 1997, 2003, 2005, 2007 og 2009 (menn)	I bruk
Lysgårdsbakken	Lillehammer	K90 (HS100)	105 m	OL 1994, verdenscup, NM 1993, 2003 og 2005	I bruk
Lønnbergbakken	Raufoss	K90 (HS100)	103,5 m	Verdenscup, NM 1940, 1969, 1982, 1999 og 2009	ikke i bruk
Marikollen	Rælingen	K88 (HS95)	100 m	Kontinentalcup, NM 1961, 1963, 1971, 1975, 1981 og 1995	Revet 2018
Marikollen	Skaun		91,5 m		Revet
Midtstubakken	Oslo	K95 (HS106)	110 m	VM 1966, 1982 og 2011, verdenscup, NM 1958, 1965, 1980 og 2012 (kvinner)	I bruk
Mobakken	Bardu	K90 (HS100)	103,5 m	NM 1985 og 2004, B-verdenscup kombinert	Revet
Molandsbakken	Vegårshei	K90 (HS94)	99,5 m	NM 1994	Stengt høsten 2011
Narekollen	Nordagutu	K90	95 m		Revet
Odnesbakken	Odnes	K105 (HS117)	122,5 m	NM 1969, 1972, 1977, 1981, 1987, 1989, 1993 og 2002	Revet
Odnesbakken	Odnes	K80	82 m	NM 1990	Revet
Renabakken	Rena	K124 (HS139)	140 m	NM 1966, 1976, 1982, 1988, 1994, 1999 og 2013	I bruk
Renabakken	Rena	K99 (HS111)	116 m	NM 1966, 2000 og 2013	I bruk
Skarbakken	Molde/Fræna	K90 (HS100)	104,5 m	NM 1992 og 2007	I bruk
Skuibakken	Bærum	K110	122 m	Verdenscup, NM 1950, 1965, 1968, 1971, 1975, 1979, 1985, 1991	Ikke i bruk, vedtatt fredet
Steinfjellbakken	Sprova	K90 (HS100)	105,5 m	NM 1979, 1987, 2001 og 2011	I bruk
Telemarksbakken	Skien	K93	98 m	NM 1988	Revet
Tveitanbakken	Heddal	K90 (HS100)	103 m	Kontinentalcup (kvinner), NM 2006	I bruk
Vikersundbakken (skiflygingsbakken)	Vikersund	K200 (HS225)	251,5 m	VM skiflyging 1977, 1990, 2000 og 2012, verdenscup, skiflygingsuke	I bruk
Vikersundbakken (storbakken)	Vikersund	K105 (HS117)	122,5 m	Kontinentalcup, verdenscup kombinert, NM 1989, 2010 og 2012 (kvinner)	I bruk
Vikkollen	Mjøndalen	K80	86,5 m	NM 1946 (kombinert), 1960	Revet

Seks fylker i Norge har ingen hoppbakke med størrelse K80 eller mer – Finnmark, Troms, Rogaland, Vest-Agder, Vestfold og Østfold. De største hoppbakkene i disse fylkene er:

Alta

Tromsø

Bodø

Drammen

Fåberg

Fåvang

Geithus

Heddal

Horten

Hurdal

Høydalsmo

Kongsberg

Kristiansand

Lillehammer

Meldal

Mjøndalen

Mo i Rana

Molde

Momarken

Narvik

Nordagutu

Odnes

Oslo

Raufoss

Rena

Rognan

Rælingen

Sauda

Skien

Skui

Sprova

Stjørdal

Stryn

Trondheim

Vang

Vegårshei

Viggja

Vikersund

Voss

Våler

Rødt merke: Steder med hoppbakker K80 eller større
Gult merke: Steder med mindre hoppbakker som er størst i sitt fylke

• Skisprungschanzen-Archiv (engelsk, tysk, polsk)
• FIS: Resultater