Liste over geologiske formasjoner på Titan

Dette er en liste over geologiske formasjoner på Titan, planeten Saturns største måne. Offisielle navn for disse formasjonene har blitt offentliggjort svært nylig siden Titans overflate var virtuelt ukjent før ankomsten til Cassini-Huygens-sonden.[1] Noen formasjoner var kjent ved uformelle kallenavn på forhånd, og disse er nevnt der det passer.

Albedoformasjoner

Albedoformasjoner på Titan er oppkalt etter hellige eller forheksede steder i verdens mytologi og litteratur.

Lyse albedoformasjoner

Albedoformasjon Koordinater Oppkalt etter
Adiri 10°S 210°V Adiri, melanesiaisk paradi.
Dilmun 15°N 175°V Dilmun, sumerisk himmel.
Quivira 0°N 15°V Quivira, legendarisk by sørvest i Amerika
Tsegihi 40°S 10°V Tsegihi, Navajisk hellig sted.
Xanadu 15°S 100°V Xanadu, et imaginært sted i Coleridges Kubla Khan.

Mørke albedoformasjoner

Albedoformasjon Koordinater Oppkalt etter Uformelt navn
Aaru 10°N 340°V Aaru, egyptisk paradis
Aztlan 10°S 20°V Aztlán, mytisk Aztec hjemland. Sørlig del av 'Lying H'
Belet 5°S 255°V Belet, malayisk paradis.
Ching-tu 30°S 205°V Ching-tu, kinesisk buddhistisk paradis.
Fensal 5°N 30°V Fensal, norrønt himmelsk herskapshus Nordlig del av 'Lying H'
Mezzoramia 70°S 0°V Mezzoramia, italiensk legende for oase av lykke i Afrika.
Senkyo 5°S 320°V Senkyo, japansk paradis.
Shangri-La 10°S 165°V Shangri-La, tibetansk paradis.

Arcūs

Titanske arcūs (bueformede formasjoner) er oppkalt etter guddommer for lykke.

Albedoformasjon Koordinater Oppkalt etter
Hotei Arcus 28°S 79°V Hotei, japansk gud

Kratre

Kratre på Titan er oppkalt etter guddommer for visdom.

Krater Koordinater Diameter (km) Oppkalt etter Uformelt navn
Afekan 25°48′N 200°18′V 115,0 Afekan, ny-Guineansk skapergudinne
Ksa 14°00′N 65°24′V 29,0 Ksa, lakotisk og oglalaisk gud
Menrva 20°06′N 87°12′V 392,0 Menrva, etruskisk gudinne 'Circus Maximus'
Selk 7°00′N 199°00′V 80,0 Selk, egyptisk gudinne
Sinlap 11°18′N 16°00′V 80,0 Sinlap, kachinsk ånd

Faculae

Lyse flekker oppkalles etter øyer på jorden som ikke er politis uavhengige. Grupper av flekker oppkalles etter arkipeler på jorden.

Flekk Koordinater Oppkalt etter Uformelt navn
Antilia Faculae 11°00′S 187°00′V Antillia, mytisk atlantisk akripel
Bazaruto Facula 11°36′N 16°06′V Bazaruto, øy i Mosambik
Coats Facula 11°06′S 29°12′V Coats Island, Canada
Crete Facula 9°24′N 150°06′V Crete, gresk øy
Elba Facula 10°48′S 1°12′V Elba, italiensk øy
Kerguelen Facula 5°24′S 151°00′V Kerguelen Islands, fransk subantarktisk øy
Mindanao Facula 6°36′S 174°12′V Mindanao, filippinsk øy 'Ireland'
Nicobar Faculae 2°00′N 159°00′V Nicobar Islands, indisk arkipel
Oahu Facula 5°00′N 166°42′V Oahu, hawaiisk øy
Santorini Facula 2°24′N 145°36′V Santorini, gresk øy
Shikoku Facula 10°24′S 164°06′V Shikoku, japansk øy 'Great Britain'
Sotra Facula 12°30′S 39°48′V Sotra, norsk øy 'The Rose'
Texel Facula 11°30′S 182°36′V Texel, nederlandsk øy 'Manhattan'
Tortola Facula 8°48′N 143°06′V Tortola, De britiske jomfuøyer 'The Snail'
Vis Facula 7°00′N 138°24′V Vis, kroatisk øy

Fluctūs

Begrepet «fluctus» henviser til strømningsterreng. Fluctūs på Titan oppkalles etter mytologiske figurer forbundet med skjønnhet.

Fluctūs Koordinater Oppkalt etter
Ara Fluctus 39°48′N 118°24′V Ara the Beautiful, armensk legendarisk figur
Leilah Fluctus 50°30′N 77°48′V Layla, persisk gudinne
Rohe Fluctus 47°18′N 37°45′V Rohe, māorisk gudinne
Winia Fluctus 49°00′N 46°00′V Winia, indonesisk førstekvinne

Flumina

En flumen er en formasjon som ser ut som en kanal gravd ut av væske. Det finnes en navngitt gruppe flumina på Titan.

Flumina Koordinater Oppkalt etter
Elivagar Flumina 19°18′N 78°30′V Élivágar, en gruppe is-elver i norrøn mytologi

Insulae

Insulae er øyer i Titans sjøer. De er oppkalt etter legendariske øyer.

Insula Koordinater Oppkalt etter
Mayda Insula 79°06′N 312°12′V Mayda, legendarisk øy nordvest i Atlanterhavet

Labrynthi

Labrynthi[1] er oppkalt etter planeter fra det fiktiv Dune-universet, skapt av Frank Herbert.[2]

Labyrinthus Koordinater Oppkalt etter
Sikun Labyrinthus 77°54′S 28°54′V Sikun[2]

Lacūs

Innsjøer av flytende metan på Titan. Sett fra Bolsena Lacus (nede til høyre) til Mackay Lacus (oppe til venstre).

Utdypende artikkel: Titans sjøer

Lacūs[1] (flertallsform for lacus) brukes i Titans geologiske nomenklatur) er innsjøer av hydrokarboner.

Store ringformasjoner

Store ringformasjoner oppkalles etter guddommer av kunnskap i verdens mytologi.

Ringformasjon Koordinater Oppkalt etter
Guabonito 10°54′S 150°48′V Guabonito, Taínoisk havgudinne
Nath 30°30′S 7°42′V Irsk gudinne for kunnskap
Paxsi 5°00′N 341°12′V Aymaransk gudinne for månen og kunnskap
Veles 2°00′N 137°18′V Veles, slavisk gud

Maculae

Titanske maculae (mørke flekker) oppkalles etter guddommer for lykke, fred og harmoni i verdens mytologier.

Macula Koordinater Oppkalt etter
Eir Macula 24°00′S 114°42′V Eir, norrøn gudinne.
Elpis Macula 31°12′N 27°00′V Elpis, gresk gud.
Ganesa Macula 50°00′N 87°18′V Ganesa, hinduistisk gud.
Omacatl Macula 17°36′N 37°12′V Omacatl, aztekisk gud.
Polaznik Macula 41°06′S 280°24′V Polaznik, slavisk gud.
Polelya Macula 50°00′N 56°00′V Polelya, slavisk gud.

Maria

Utdypende artikkel: Titans sjøer

Maria (flertall mare) er hav av hydrokarboner.

Planitia

Planitia (lave sletter) er oppkalt etter planeter fra det fiktiv Dune-universet, skapt av Frank Herbert.[3][4]

Planitia Koordinater Oppkalt etter
Arrakis Planitia 78°24′S 117°00′V Arrakis[5]
Chusuk Planitia 5°00′S 23°30′V Chusuk[6]

Regioer

Regioer (regioner som er markert forskjellig fra omgivelsene) er oppkalt etter guddommer for fred og lykke.

Regio Koordinater Oppkalt etter
Hotei Regio 26°00′S 78°00′V Budai, kinesisk/japansk gud.
Tui Regio 24°30′S 124°54′V Tui, kinesisk gudinne.

Virgae

Virgae (streker av farger) er oppkalt etter regnguder i verdens mytologier.

Virga Koordinater Oppkalt etter
Bacab Virgae 19°00′S 151°00′V Bacab, mayansk regngud.
Hobal Virga 35°00′S 166°00′V Hobal, arabisk regngud.
Kalseru Virga 36°00′S 137°00′V Kalseru, australsk aboriginsk regngud.
Perkunas Virgae 27°00′S 162°00′V Perkūnas, litauisk øverste gud.
Shiwanni Virgae 25°00′S 32°00′V Shiwanni, zunisk regngud.
Uanui Virgae 45°12′N 235°18′V Uanui, māorisk regngud.

Referanser

  1. ^ a b c «Gazetteer of Planetary Nomenclature: Titan Features». Planetarynames.wr.usgs.gov. Besøkt 8. september 2010. 
  2. ^ a b «Gazetteer of Planetary Nomenclature: Sikun Labyrinthus». Planetarynames.wr.usgs.gov. 6. januar 2010. Besøkt 10. oktober 2012. 
  3. ^ Blue, Jennifer (4. august 2009). «USGS Astrogeology Hot Topics: New Name, Descriptor Term, and Theme Approved for Use on Titan». Astrogeology.usgs.gov. Arkivert fra originalen . Besøkt 8. september 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 20. april 2010. Besøkt 3. mai 2019. 
  4. ^ «Gazetteer of Planetary Nomenclature: Titan Planitia». Planetarynames.wr.usgs.gov. Besøkt 8. september 2010. 
  5. ^ «Gazetteer of Planetary Nomenclature: Arrakis Planitia». Planetarynames.wr.usgs.gov. 5. april 2010. Besøkt 10. oktober 2012. 
  6. ^ «Gazetteer of Planetary Nomenclature: Chusuk Planitia». Planetarynames.wr.usgs.gov. 4. august 2009. Besøkt 10. oktober 2012. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata