Lisbeth Broch vokste opp i Trondheim og Vestre Aker og tok Examen Artium fra reallinjen ved Ris gymnas i 1930. I 1937 ble hun cand.philol. med historie som hovedfag fra Universitetet i Oslo. I denne utdannelsen inngikk også norsk og tysk. Hun var i perioden 1938 til 1960 lærer ved flere skoler i Oslo. Skoleåret 1951-1952 var hun engasjert som midlertidig lektor på Valler skole i Bærum, før hun inntil 1960 underviste ved Aars og Voss' skole. I 1960 vendte hun tilbake til Valler, denne gang som rektor. Hun ble i denne stillingen til hun gikk av med pensjon i 1979.
I 1930-årene ble Lisbeth Broch som student medlem av Mot Dag, og hun var dessuten lokalpolitiker i Bærum, hvor hun i kommunestyre og formannskap representerte Arbeiderpartiet. I kommunestyret satt hun i periodene 1948–1955 og 1960–1967, og fra 1964 i formannskapet. I flere år var hun dessuten medlem av skolestyret og barnevernsnemnda.
Broch var en aktiv kvinnesaksforkjemper, noe hun uttrykte i sitt virke som skribent, kanskje tydeligst i heftet Kvinnereisning fra 1940, der hun tok for seg kvinnebevegelsens historie i Norge og i verden ellers. Hun var dessuten medforfatter i Arbeidernes leksikon, og skrev dessuten ett bind av Aschehougs verdenshistorie.
Bibliografi
1937: John Stuart Mill's betydning for Englands kvinnebevegelse
