Ved Universitetet i Tromsø tok hun mag.grad 1973 på avhandlingen Køn og rang i et polyetnisk landsbysamfund, social organisation i Maine-Soroa, Niger, basert på ett års opphold i Mainé-Soroa i 1970, hvorpå hun i 1971 holdt utstilling ved Etnografisk Museum.[2] Fra 1971 jobbet hun ved Samisk etnografisk samling ved Tromsø Museum, før hun ble NAVF-stipendiat 1975-78. Fra 1978 har hun vært tilknyttet Det samfunnsvitenskapelige fakultet (UiT), hvorfra hun fikk sin dr.philos. 1987 på avhandlingen Hva mutter gjør er alltid viktig. Om å være kvinne og mann i en nordnorsk fiskerbygd i 1970-årene, altså om Kvaløya.
Hun var 1990–1992 og 1997–1998 gjesteforsker ved Laboratoire d'Anthropologie Sociale og Maison des Sciences de l'Homme i Paris. For Care International i Niger og Mali var hun konsulent 1990-1992. Så ble hun professor i 1993. Hun hadde i 1991 startet «Ngaoundéré Anthropos», et utvekslings-samarbeide med Université de Ngaoundéré i Kamerun om kunnskaps-utvikling blant muslimske der nord i landet. Hun bruker mye film og video i forskningen og har utviklet et eget fag i Visuell Antropologi og hennes arbeidssted heter da i dag Institutt for sosialantropologi og visuelle kulturstudier.
Filmer
Et slot i Afrika film og bok om en muslimsk industrieier i Kamerun
Al Hajji og hans fire hustruer, film om en kvinnelig entreprenør og førstehustru blant fire i en muslimsk dommers hus i Kamerun
Bororoerne i Kamerun og Niger, om to nomadiske familier
Ce qu'ils apprennent vaut-il ce qu'ils oublieront? 1995
Utmerkelser
Kodak-prisen ved Bilan des films ethnographiques 1989 for filmen «Al Hajji og hans fire hustruer»
Norges forskningsråds formidlingspris 1996 «sin innsats som initiativtaker til og leder for et kompetansebyggende samarbeidsprogram mellom Universitetet i Tromsø og universitetet i Ngaoundéré i Kamerun».
