Lionel Adalbert Bagration Felix Kieseritzky (1806–1853) var en tysk-baltisksjakkmester. Han forlot Russland i 1839 for å leve som profesjonell sjakkspiller i Paris.
Liv og karriere
Kieseritzky var den yngste av advokaten Otto Wilhelm Kieseritzky og Catharina Felicitas Hoffmanns fjorten barn. Han studerte filologi og juss, senere matematikk, et fagområde han tidlig viste begavelse i, og ble en ettersøkt og populær matematikklærer i Dorpat.
Blant Kieseritzkys landsmenn var det snart ingen sjakkspiller som kunne nå opp mot ham, og dette hindret utviklingsmulighetene hans. Men grunnen til at han forlot hjemlandet i 1839 var en injurieprosess som ikke er helt kjent i detalj. Selv om han vant saken, fryktet han gjenopptakelse, og 30 år gammel slo han seg ned i Paris der han bodde til han døde, bare 47 år gammel.
I Paris gjorde han seg bemerket som en profesjonell sjakkspiller, og var jevnlig å treffe i det berømte Café de la Régence. Kieseritzky ble snart en ledende fransk mester. I 1851 deltok han i den internasjonale sjakkturneringen i London, den første gangen de beste europeiske sjakkspillerne møttes.
Kieseritzky var en glimrende kombinasjonsspiller og representant for den såkalte romantisk sjakkepoken. En hovedvariant av kongespringergambit som oppstår etter 1. е2-е4 е7-е5 2. f2-f4 e5xf4 3. Sg1-f3 g7-g5 4. h2-h4 g5-g4 5. Sf3-e5 er oppkalt etter ham. I sjakkhistorien har Kieseritzky fått et varig ry som den tapende part i «det udødelige partiet», et parti han spilte mot Adolf Anderssen i London 1851. Kieseritzky, med svarte brikker, var matt etter bare 23 trekk, men bidro med sitt spill til en av de vakreste matt- og offerkombinasjonene i sjakkhistorien. Kieseritzky vant for øvrig hele matchen med 9:6 (+8 −5 =2).
Kieseritzkys høyeste historiske Elo-tall er 2734, nådd i begynnelsen av 1851.
