Chessmetrics baserer seg på et vektet gjennomsnitt av tidligere prestasjoner.[1] Til grunn ligger spillerens vinnerprosent mot andre spillere, vektet mot ratingen til de andre spillerne og hvor lang tid som har gått siden partiene ble spilt. Prestasjonsforbedring på 10% tilsvarer en økning på 85 ratingpoeng.
Vektinga av tidligere partier avtar lineært fra 100% for nettopp avsluttede partier til null for partier som ble spilt for mer enn to år siden.
Den store fordelen med systemet er at Jeff Sonas har lagt ned et stort arbeid i å samle inn og systematisere historiske sjakkresultater. De første ratingtallene i systemet er fra januar 1843[2], og en kan få opp statistikker måned for måned, år for år, og for perioder på 3 år, 5 år, 10 år og 20 år. For spillere som er aktive i samme tidsperiode produserer systemet interessante og trolig rimelig nøyaktige anslag over relativ spillestyrke dem i mellom. Hos Chessmetrics kan en f. eks. finne ut hvilken spiller som var nummer 5 i verden i 1939 (det var Paul Keres[3]), med de forbehold som alltid ligger i slike utregninger, f.eks vil kvaliteten på datagrunnlaget kunne variere.
Bedre enn Elo-rating?
I støtte av tester foretatt av ham selv, har Jeff Sonas gjentatte ganger hevdet at systemet er bedre til å forutse kommende mesterspillere enn Elo-ratingsystemet er.[4]
Sonas hevder også at Chessmetrics har andre fordeler i forhold til Elo-rating:[4]
Elo-ratingen har en innebygd ulempe for toppspillere: En toppspiller vil ifølge Sonas tape rating, hvis hen klarer det prosentvise resultatet mot lavere ratede spillere som Elo-ratingen forutsier.
Chessmetrics reagerer bedre på endringer enn Elo-ratingen, det vil si at Chessmetrics raskere og mer nøyaktig gjenspeiler økningen i spillestyrke hos en stigende stjerne. Sonas legger til grunn at dette er en av årsakene til at Chessmetrics' bedre prediksjonsevne enn Elo-ratingen.
I motsetning til Elo-systemet tar Chessmetrics hensyn til om spillerne har hvit eller svart, siden det er en statistisk fordel å ha hvit.
Mulige ulemper ved systemet
Chessmetrics gir fra tid til annet merkelige resultat, eksempelvis var verdensmesteren i sjakkEmanuel Lasker lite aktiv i årene 1912-1914, og falt som en følge av dette fra 1. til 12.-plass i verden på Chessmetrics' rankingliste.[5]
Deretter vant han turneringen i St. Petersburg, der flere av de aller beste spillerne i verden deltok.
Som alle andre ratingsystemer kan Chessmetrics bare gi et anslag over sannsynlig spillestyrke i forhold til andre spillere på grunnlag av de resultatene som er lagt inn i systemet, og gir ikke eksakte mål på virkelig spillestyrke.
Publisitet
Den første artikkelen om Chessmetrics ble offentliggjort på ChessBase i oktober 2002.[6]
Siden da har Chessmetrics blitt godt kjent i sjakkmiljøet, blant annet på grunnlag av mange artikler hos nettstedene ChessBase og The Week in Chess.[7]