Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Libya er det fjerde største landet i Afrika og det syttende største i verden. Kystlinjen strekker seg fra Egypt i øst til Tunisia i vest. Selv om oljefunn i 1960 har gitt landet en enorm oljeformue, er landet en ekstremt fattig ørkenstat da det fikk sin uavhengighet fra Italia i 1951. Den eneste fordelaktige egenskapen ved landets geografi var landets strategiske beliggenhet midten på Afrikas nordlige kystlinje. Det lå innen rekkevidde for de store europeiske nasjonene og knyttet de arabiske landene i Nord-Afrika med de i Midtøsten, noe som gjennom historien har gjort landets urbane sentre til travle veikryss i stedet for isolerte bakevjer uten ytre sosiale påvirkninger.
Sentale byer, landets laveste (Sabkhat Ghuzayyil) og høyeste (Bīkkū Bīttī) punkt, samt Aouzoustripen, et omstridt landområde som også Chad gjør krav på.
Middelhavskysten og Sahara er landets mest fremtredende naturtrekk. Det er flere høylandsplatåer, men ingen egentlige fjellkjeder unntatt i den sørlige ørkenen nær grensen mot Tsjad, der Tibestimassivet stiger til over 2200 meter. En relativt smal kyststripe og høylandsslettene rett sør for den er de mest produktive landbruksregionene. Lenger sør går et halvtørt gressland gradvis over i Saharaørkenen, en ufruktbar ødemark av steinete platå og sand. Her er det minimal menneskelig bosetting og jordbruk er bare mulig i noen få spredte oaser.
Mellom de produktive landbruksområdene i lavlandet ligger Sidrabukten, hvor ørkenen langs en strekning på 500 kilometer strekker nordover til sjøen. Denne øde sonen, kjent som Sirtica, har stor historisk betydning. I vest har området kjent som Tripolitania egenskaper og en historie lik de nærliggende landene Tunisia, Algerie og Marokko. Dette området utgjør sammen med disse statene en overnasjonal region kalt Maghrib. I øst har området historisk kjent som Kyrenaika vært nært knyttet til de arabiske statene i Midtøsten. I denne forstand markerer Sirtica delingspunktet mellom Maghrib og Mashriq.
Klima
Kystområdene av Libya har middelhavsklima og kan få litt nedbør om vinteren i forbindelse med lavtrykk. Siden lavtrykksaktiviteten varierer fra år til år vil også regnmengdene variere. Langs kysten av Sidrabukten, mellom Misurata og Benghazi, regner det enda mindre, slik at ørkenområdene her når helt ut til kysten.
Sandstorm over Libya
Det våteste området av landet er åsene og platået Jebel Akdhar (Det grønne fjellet) mellom Benghazi og Derna, som kan få så mye som 600 mm hvert år. Tripoli har en årlig nedbørsnormal på 384 mm. 100-150 km inn fra kysten faller nedbørsmengdene til under 100 mm og mindre hvert år, og enkelte steder regner det nesten ikke i det hele tatt. De fleste steder i Sahara kommer eventuelt regn så uregelmessig at nedbørsnormalen i praksis er lik null. Sommeren gir svært høye temperaturer i ørkenområdene, og varme dager om vinteren. Kysten av Libya kan av og til bli rammet av en svært varm og støvete vind fra ørkenen som fører til svært høye temperaturer, ofte over 50 °C en dag eller to. Dette er det samme vindfenomenet som kalles khamsin i Egypt. Det lokalet navnet i Libya er derimot ghibli.
Den høyeste temperaturen som er målt noen gang, ble målt i Libya. Rekorden er på 57,7 °C målt i Al 'Aziziyah den 13. september1922.
.svg)
