Li Si (kinesisk: 李斯, pinyin: Lǐ Sī, Wade–Giles: Li Ssu; født ca. 280 f.Kr. i Shangcai i staten Chu i Kina, død september eller oktober 208 f.Kr.) var en framstående statsminister i staten Qin og senere i Qin-dynastiets forente Kina, mellom 246 f.Kr. og 208 f.Kr. Han var en kjent tilhenger av den statsfilosofiske retningen legalismen och en framstående kalligraf. Li Si tjente to keisere: Qin Shi Huang, konge av Qin og senere den første keiser av Kina, og hans sønn Qin Er Shi. Han var en mektig mann i hoffet og ledende i senteraliseringen av staten, standardiseringen av målesystemet og skriftsystemet. Han sies også å ha forfulgt tilhengere av konfucianismen og andre motstandere av legalismen. Det var han som stod bak det bokforbudet og bokbrenningen i 213 f.Kr. som tok sikte på å utslette konfucianismen.
Etter keiser Qin Shi Huangs død ble Li Si, som hadde fulgt med keiseren på en reise øst i landet da det skjedde, ekstremt bekymret for at nyheten om hans død kunne utløse en generell oppstand i det kinesiske rike. Hvis nyheten ble offentliggjort før regjeringen var tilbake i hovedstaden ville det flere måneder for regjeringen klarte å nå hovedstaden, og det ville derfor ikke være mulig å stoppe opprøret.
Statsminister Li Si bestemte seg derfor for å skjule dødsfallet til keiseren, til etter at de etter to måneders reise var kommet tilbake til hovedstaden Xianyang. De fleste av medlemmene i det keiserlige følget som fulgte keiseren var totalt uvitende om keiserens dødsfall, bare en yngre sønn, Ying Huhai, som reiste sammen med faren sin, hoffmannen Zhao Gao, Li Si, og fem eller seks favorittevnukker visste om dødsfallet. Li Si beordret også at to vogner med råtten fisk skulle reise rett før og rett etter vognen med liket av keiseren. Tanken bak dette var å hindre folk fra å legge merke til at den vonde lukten kom fra vognen til keiseren, hvor hans kropp var i ferd med å oppløse seg i den varme sommeren.
Li Si iscenesatte deretter Qin Er Shis (Ying Huhais) maktovertakelse. Sammen med overevnukken Zhao Gao fikk han keisersønnen til å forfalske det dekret som faren hadde utferdiget – og som egentlig foreskrev at det var broren Fusu som skulle overta. Det forfalskede dekretet bestemte at Fusu skulle begå selvmord og at han selv skulle overta som keiser.
Litteratur
Derk Bodde: China's First Unifier: a Study of the Ch'in Dynasty as Seen in the Life of Li Ssu (280?-208 B.C.). Sinica Leidensia Series, Vol. III. E. J. Brill, Leiden, 1938.
Jean Levi: «Han fei tzu (韓非子)», i Michael Loewe: Early Chinese Texts: A Bibliographical Guide, s. 115–116. (Early China Special Monograph Series No. 2), Society for the Study of Early China, and the Institute of East Asian Studies, University of California, Berkeley, 1993 ISBN 978-1-55729-043-4.
Franz Michael: China through the Ages: History of a Civilization. s. 53–67. Westview Press; SMC Publishing, Inc. Taipei, 1986. ISBN 978-0-86531-725-3; 957-638-190-8 (ppbk).
David S. Nivison: «The Classical Philosophical Writings», s. 745–812. I Michael Loewe og Edward L. Shaughnessy: The Cambridge History of Ancient China: From the Origins of Civilization to 221 B.C., Cambridge University Press, 1999.
Joseph P. Yap: Wars With The Xiongnu, A Translation from Zizhi tongjian. AuthorHouse, Bloomington, Indiana, U.S.A., 2009 ISBN 978-1-4490-0604-4. Kapittel 1.
