Lev Gumiljov
Født		1. okt. 1912[1][2] St. Petersburg[1]
Død		15. juni 1992[3][4][1][5] (79 år) St. Petersburg[1]
Beskjeftigelse		Antropolog, geograf, historiker, lyriker, oversetter, skribent, filosof, etnolog
Embete		Seniorforsker (1949–)
Akademisk grad		Doktor nauk i historie (1961) doktor nauk i geografi (1974) (utsagn bestridt av: Higher Attestation Commission) cand. hist. (1948)
Utdannet ved		Historisk fakultet ved Statsuniversitetet i St. Petersburg (1934–1935) Statsuniversitetet i St. Petersburg (–1987)
Doktorgrads- veileder		Nikolaï Kiouner Vasily Vasilievich Struve
Far		Nikolaj Gumiljov
Mor		Anna Akhmatova
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet Sovjet-Russland Sovjetunionen Russland[6]
Gravlagt		Nikolskoe Cemetery of Alexander Nevsky Lavra
Utmerkelser		6 oppføringer Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen 2. klasse av Fedrelandskrigens orden Medal "For the Capture of Berlin" Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945
Lev Gumiljov på Commons

Lev Gumiljov (russisk Лев Николаевич Гумилёв), født i 1912 i Tsarskoje Selo, død av 1992 i St. Petersburg, var en russisk historiker og teoretiker. Gumiljov var eurasist, og fremførte teori om nasjonenes utspring (etnogenese). Han var sønn av den kjente diktere av Anna Akhmatova og Nikolaj Gumiljov.

Gumiljov forsvarte to doktorgradsavhandlinger. Gumiljov satte spørsmålstegn ved selve eksistensen av det "tatar-mongolske-åk" i Russlands historie. Hypotesen om eksistensen av "tatar-mongolske åk" kalte han en fiksjon og "svart legende".