Lefortovo Fengsel (russisk: Лефортовская тюрьма) er et fengsel i Moskva, som siden 2005 har vært under jurisdiksjon til Justisdepartementet til Russland. Det ble bygget i 1881, og oppkalt etter Lefortovo-distriktet i Moskva der det ligger, som i sin tur tok sitt navn fra François Le Fort, en nær medarbeider av tsar Peter I av Russland.
I løpet av de store utrenskingene, ble Lefortovo fengsel brukt av NKVD for avhør med tortur. Lefortovo var et beryktet KGB-fengsel og undersøkende isolator (russisk: СИЗО, следственный изолятор) i Sovjetunionen for arrestasjon av politiske fanger.[1] I 1994, ble det overført til MVD, og fra 1996 til 2005, ble det levert tilbake til FSB, en etterfølger av KGB.
Noen kjente fanger i Lefortovo
Fra 1953
Siden 1953, det året Stalin døde, har det blant annet sittet fengslet der:
- Nikita Belykh (født 1975), provinsguvernør
- Bernt Ivar Eidsvig (født 1953), norsk journalist og teologistudent, senere katolsk biskop av Oslo
- Sergej Furgal (født 1970), politiker
- Pjotr Grigorenko (1907–1987), sovjetisk generalmajor og dissident
- Gleb Jakunin (1934–2014), dissident, prest
- Eduard Limonov (1943–2020), forfatter og politiker
- Aleksander Podrabinek (født 1953), menneskerettighetsaktivist
- Mathias Rust (født 1968), tysk privatpilot
- Oleg Sentsov (født 1976), ukrainsk filmregissør
- Natan Sharansky (født 1948), sovjetisk dissident og israelsk politiker
- Aleksandr Solzjenitsyn (1918–2008), forfatter og systemkritiker
- Vladimir Vetrov (født 1932; henrettet 1985), KGB-offiser og dobbelagent
Etter Sovjetunionens oppløsning
Referanser
