Laurentia

Laurentia, også kalt for Nord-Amerika kraton. Det brune grunnfjellsskjoldet (kratonen) har vært relativt stabil i millioner av år, men bare den nordlige delen av dette «kanadiske skjoldet» er synlig i overflaten – den sørlige delen er en underjordisk plattform.

Laurentia er et tidligere kontinent og idag gjenstående som en kraton i Nord-Amerika. Laurentia ble dannet, i likhet med de fleste andre kratoner, ved at superkontinenter som Rodinia og Pangaea brakk opp og flere mindre kontinenter ble dannet. Laurentia har flere ganger i historien vært et eget kontinent, slik det er nå i form av Nord-Amerika. Det har altså også vært en del av flere superkontinent. Navnet kommer fra Laurentian Shield, som på norsk kalles for Det kanadiske skjold.

Omkring 500 millioner år før vår tidsregning – i kambrium – støtte Laurentia sammen med det «nordeuropeiske» kontinentet Baltica, og i sammenstøtet ble Den kaledonske fjellkjeden dannet. Denne er siden slitt ned, men står fortsatt igjen som Langfjella i Norge og Appalachene i det østlige USA.

Paleogeografi

  • ~ 2,5 milliarder år siden, Arktika oppstod som eget kontinent, det rommet de senere Laurentia og Siberia.
  • ~ 2,4 milliarder år siden, Arktika inngikk i superkontinentet Kenorland.
  • ~ 2.1 milliarder år siden, Kenorland brakk opp og Arktika-kratonet inngikk i det mindre superkontinentet Nena sammen med Baltica og østre Antarktis.
  • ~ 1.8 milliarder år siden, Laurentia var del av det store superkoninentet Columbia.
  • ~ 1.5 milliarder år siden, Laurentia var eget kontinent.
  • ~ 1.1 milliarder år siden, Laurentia var del av det store superkoninentet Rodinia.
  • ~ 750 millioner år siden, Laurentia var del av det store superkoninentet Protolaurasia. Laurentia delte seg nesten i to.
  • ~ 600 millioner år siden, Laurentia var del av det store superkoninentet Pannotia.
  • ~ Kambrium (542 ±0,3 til 488,3 ±1,7 millioner år siden), Laurentia var et eget kontinent, drev i retning av Baltica og startet den kaledonske fjellkjedefoldingen.
  • ~ Ordovicium (488,3 ±1,7 til 443,7 ±1,5 millioner år siden), Laurentia ble mindre og Baltica ble større.
  • ~ Devon (416 ±2,8 til 359,2 ±2,5 millioner år siden), Laurentia kolliderte med Baltica, og dannet det mindre superkontinentet Euramerika («Old Red Continent»).
  • ~ Perm (299,0 ±0,8 til 251,0 ±0,4 millioner år siden), alle kontinenter drev sammen og dannet superkontinentet Pangaea.
  • ~ Jura (199,6 ±0,6 til 145,5 ±4 millioner år siden), Pangaea delte seg i to store superkontinenter: Laurasia og Gondwana. Laurentia var del av det minste superkontinentet – Laurasia.
  • ~ Kritt (145,5 ±4,0 til 65,5 ±0,3 millioner år siden), Laurentia var eget kontinent kalt Nord-Amerika, og lå øst for Asiamerika.
  • ~ Neogen (23,03 ±0,05 millioner år siden og fram til idag, eller inntil 2,588 millioner år siden), Laurentia, i form av Nord-Amerika, støtte sammen med Sør-Amerika og dannet superkontinentet Amerika.
  • ~ 250 millioner år til, alle kontinenter kan støte sammen igjen og danne det nye superkontinentet Pangaea Ultima.
  • ~ 450-600 millioner år til, Pangea Ultima vil til slutt dele seg opp, Laurentia kan igjen bli et eget kontinent.

[1][2]

Referanser

  1. ^ Sloss, L.L. (1988). «Tectonic evolution of the craton in Phanerozoic time: The Geology of North America». Sedimentary cover - North American Craton. D–2. s. 25–51. 
  2. ^ «The Dynamic Earth». Natural Museum of Natural History. Arkivert fra originalen 6. mars 2005. Besøkt 5. april 2011. 

Eksterne lenker