I oldtidensHellas var Lakonia også kjent som Lakedaimonia, et område underlagt bystatenSparta på Peloponnes. Ordet «lakonisk» er avledet fra navnet på regionen ved analogi, det vil si å snakke på kortfattet og konsis måte, noe folk i Athen mente at lakedaimonerne gjorde.[1]
Når spartanerne dro i krig, kalte de seg «lakedaimonere» og ikke «spartanere». Derfor var skjoldene deres merket med den greske bokstaven for L, lambda (dvs. en V snudd opp-ned).[2]
Geografi
Lakonia grenser til Messenia i vest og til Arkadia i nord, og er omgitt av det myrtoiske havet i øst og den lakoniske bukten og Middelhavet i sør. Det består foruten av Manihalvøya av Kapp Malea og Kapp Matapan (Tainaron), den sørligste odden på det greske fastlandet. Øyene Kythira og Andikythira ligger i sør, men administrativt tilhører de en regional øyenhet, men øya Elafonisos som er lokalisert mellom det lakoniske fastlandet og Kythira, er en del av Lakonia.
Evrotas er den lengste elven i prefekturet og er 82 km lang. Dalen som Evrotas renner igjennom er hovedsakelig et jordbruksområde som har mange sitrusfrukter og olivenlunder. Området har også den største appelsinproduksjonen på Peloponnes og i hele Hellas. Merkevaren for appelsinjuice navngitt etter Lakonia er basert i Amykles.
De fremste fjellkjedene er Taygetos som strekker seg 2 407 meter i vest, og Parnonas i nordøst som er 1 961 meter høyt på det meste. Taygetos, også kjent som Pentadaktylos («Femfingeren») i middelalderen, ligger vest for Sparta og Evrotasdalen. Det er det høyeste fjellet i Lakonia og på Peloponnes, og hovedsakelig dekket av furutrær. To veier forbinder Lakonia til tilstøtende prefekturer; den ene er en svingete fjellovergang gjennom Taygetos, mens den andre omgår fjellet ved å gå gjennom Manihalvøya i sør.
Stalaktittgrotten Dirou er en betydelig attraksjon og ligger sør for Areopoli i den sørvestlige delen av Lakonia.
