Med framveksten av nasjonalstater over hele verden, er det fortsatt en viss uenighet om antall moderne bystater som fortsatt eksisterer; Singapore, Monaco og Vatikanstaten er de mest diskuterte kandidatene. Ut av disse er Singapore den største og mest folkerike, og anses generelt for å være den siste virkelige bystaten som er igjen i verden, med full suverenitet, internasjonale grenser, sin egen valuta, et robust militær og betydelig internasjonal innflytelse i sin egen rett.[3]The Economist omtaler nasjonen som «verdens eneste fullt fungerende bystat».[4]
^Hansen, Mogens (2000): «Introduction: The Concepts of City-States and City-State Culture», A Comparative Study of Thirty City-State Cultures, København: Copenhagen Polis Centre; s. 19
^ Kotkin, Joel (2010): «A New Era for the City-State?», Forbes.
^Alcock, Antony Evelyn (1998): A short history of Europe: from the Greeks and Romans to the present day. Houndmills: MacMillan. ISBN 978-0-333-64830-8; s. 84.
^Holm, Poul (2000): «Viking Dublin and the City-State Concept: Parameters and Significance of the Hiberno-Norse Settlement» (Respondent: Donnchadh Ó Corráin), i: Hansen, Mogens Herman, red.: A Comparative Study of Thirty City-State Cultures, Denmark: Special-Trykkeriet Viborg, University of Copenhagen, Polis Center; s. 251–262.
Litteratur
Hansen, Mogens Herman, red. (2000):A comparative study of thirty city-state cultures : an investigation conducted by the Copenhagen Polis Centre, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, (Historisk-filosofiske skrifter, 21). ISBN 87-7876-177-8.
Hansen, Mogens Herman, red. (2002): A comparative study of six city-state cultures : an investigation, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, 2002. (Historisk-filosofiske skrifter, 27). ISBN 87-7876-316-9.