Kåre Gramer

Kåre Gramer
Født10. des. 1922Rediger på Wikidata
Slagen sokn
Død29. mai 2009Rediger på Wikidata (86 år)
Tønsberg
BeskjeftigelseLærer, motstandskjemper Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avSaborg (Osvald-gruppen)
Enhet

Kåre Gramer (19222009) var en norsk sabotør og motstandsmann mot det nasjonalsosialistiske Tyskland. Gramer var en av få som var medlem av både Osvald-gruppen[1] og Milorg under andre verdenskrig.[2][3] Han sluttet seg ikke til Osvald av ideologiske grunner, men av solidaritet med politisk orienterte kamerater.[4]

Gramer kom fra et borgerlig miljø. Faren var høyremann og lærer i Enebakk. Kåre Gramer ble senere lærer og rektor samme sted.[4]

Vi ble dyrket som helter, mens Osvald-organisasjonen innsats ble forbigått i taushet. Det var en luksuskrig vi drev med i Milorg i forhold til Osvald, det viser også tapstallene. Hvis ikke Osvald-organisasjonen hadde eksistert, hadde det vært en meget mager motstand i Norge

Kåre Gramer om motstandsarbeidet under 2. verdenskrig[5]

Motstandsarbeid under andre verdenskrig

Kåre Gramer ble rekruttert til Osvald-gruppen våren 1944. Kort tid etter var han med å sprenge arbeidskontoret i Tønsberg. De brukte en tidsinnstilt bombe, familien som bodde der ble varslet og brannvesenet ble oppfordret om ikke å skynde seg med slokkearbeidet.[1][6]

I likhet med flere av Osvald-gruppens medlemmer gikk Gramer over i Milorg etter at Osvaldorganisasjonen ble oppløst høsten 1944. I desember 1944 ble han motvillig sendt til Sverige trolig fordi han ble antatt å være en upålitelig kommunist. I Sverige fikk han opplæring i sabotasje og etterretning hos de norske polititroppene. Den siste krigsvinteren hadde Gramer og en gruppe motstandsfolk base tett ved grensen i Värmland, nordvest for Torsby og skal blant annet ha kidnappet kollaboratører på norsk side og ført dem til Sverige der fangene ble overlevert svenske myndigheter. Ved frigjøringen våren 1945 var Gramer våpensjef for Milorg i Tønsberg. Under krigen brukte Gramer flere dekknavn og falske ID-kort, blant annet med navnet "Leif Hansen".[1][4][7][8]

I 2009 ble Gramer og andre gjenlevende medlemmer fra Osvald-gruppen lovet Krigskorset for deres innsats under andre verdenskrig. Stikk i strid med løftene til SV-leder Kristin Halvorsen fikk Gramer og andre gjenlevende medlemmer allikevel ikke utdelt korset[9].

Morten Conradi som har laget en dokumentar om Osvald-gruppen mente det var en «skam og skandale» at motstandsfolk ble behandlet på denne måten[9].

Jeg var en av «gutta på skauen», selve symbolet på frigjøringskampen. Vi hadde flust med våpen og sprengningsutstyr, men ikke noe av det ble brukt. Det var vi som ble helter mens Osvalds innsats ble forbigått i taushet. Men det vi gjorde i Milorg var bare blåbær mot det Asbjørn Sundes gutter gjorde. Det viser jo tapstallene. – Asbjørn Sunde trosset regjeringen i London og foretok en rekke bankran. Men det viktigste var at Osvald-organisasjonen på ulovlig vis hadde fått tak i Milorgvåpen. Det glemte aldri Milorg. Det var et svik, mente de. Du kan kalle det hva du vil, men de våpnene ble i hvert fall brukt

Kåre Gramer til Haugesunds Avis like før sin bortgang [10].

Referanser

  1. ^ a b c Conradi, Morten (2015). Osvald. Oslo: Spartacus. ISBN 9788243008038. 
  2. ^ Malmø, Morten (2017). De som ikke sviktet. Oslo: Historie & kultur. ISBN 9788283230154. 
  3. ^ I min fars fotspor. Oslo: Fønix forl. 2018. ISBN 9788283870114. 
  4. ^ a b c Johansson, Anders (2011). De glemte agentene. Oslo: Pax. ISBN 9788253034447. 
  5. ^ «Inn i varmen – ut i kulda», NRK 23. mars 2010.
  6. ^ «Glemte Sabotører» Arkivert 3. januar 2013 hos Wayback Machine., Frifagbevegelse 24. mars 2010.
  7. ^ Krig og fred. [Stokke]: E-forl. 2015. ISBN 9788293057253. 
  8. ^ Borgersrud, Lars (2015). Nødvendig innsats. [Oslo]: L. Borgersrud. ISBN 9788293206187. 
  9. ^ a b «Får likevel ikke krigskorset» Arkivert 28. mars 2010 hos Wayback Machine., Klassekampen 23. mars 2010.
  10. ^ «Krigshelten som tapte freden», Haugesunds Avis 19. juli 2012.

Litteratur