I det russiske keiserriket var status som offiser fra gammelt av ensbetydende med adelskap, og forordningen om rang og adelskap som gjaldt mellom 1856 og 1917 bestemte at kornetter (sekondløytnanter) automatisk fikk personlig (det vil si ikke-arvelig) adelskap, mens oberster automatisk fikk arvelig adelskap; det må nevnes at svært få oppnådde graden oberst og at den var en relativt høyere stilling enn i moderne militærvesen.[5] Mikhail Kvetsinskij ble oberst i 1901 og fikk dermed arvelig adelskap for seg og sine barn. Det var vanlig blant den russiske adelen å bruke von i navnet for å markere adelskapet når navnet ble skrevet på andre språk enn russisk, og familien skrev seg følgelig von Kwetzinsky-Stetzenkow da den kom til Norge og fikk dette som offisielt navn i Norge.
^Ulla Tillander-Godenhielm, «Ennoblement through Rank Promotion», i The Russian Imperial Award System During the Reign of Nicolas II, s. 53, Suomen Muinaismuistoyhdistys, 2005