Opprinnelig var det planlagt to kraftverk på den 11 kilometer lange strekningen mellom Øyarvatn og Kvifjorden/Nesjen. Senere viste det seg at det ble rimeligere og mer miljøvennlig å bygge lange tunneler. Kraftverket ble plassert ved Hønevatn omtrent midtveis mellom de to magasinene. Det betyr at både tilløpstunnelen fra Øyarvatn og avløpstunnelen ned til Kvifjorden er mer enn fem kilometer lang. Roskreppfjorden øverst i Kvina er det nest største magasinet i Sira-Kvina-utbyggingen.
Produksjonen i Kvinen kraftverk er tett knyttet opp til det som skjer i Roskrepp kraftverk lenger oppe i vassdraget. I praksis betyr det at Kvinen kraftverk, på samme måte som Roskrepp kraftverk, har størstedelen av produksjonen om vinteren.
Installert effekt er på 80 MW fra en francisturbin, og midlere årsproduksjon er på ca. 218 GWh.
Samtidig med at kraftverket ble bygget, ble også 300 kV-linjen videreført fra Solhom kraftverk. Dette arbeidet var ferdig i 1981, og da var det etablert en ringforbindelse med 300 kV-linjen fra Lysebotn via Duge, Roskrepp, Kvinen og Solhom, med endestasjon i Tonstad.
Øyarvatn er oppdemmet og reguleres mellom 820 og 837 moh. Det samles også inn vann fra et bekkeinntak (Støyrlotjønn).
