PROFILPELAJAR.COM

Kvarven fort
	En kanonstilling på fortet. Kanonen ble produsert av Fried. Krupp i 1914, serienummer 1025 L og montert etterkrigstiden.
Beliggenhet	Laksevåg, Bergen
Type	Kystfort
Oppført	1895
Konstruksjon	Betong
I bruk	1899–1961
Kontrollert av	Norge
Forvaltes/eies av	Laksevåg kulturhistoriske forening
Tilstand	Fredet
Åpen for offentligheten	Ja
Slag	Angrepet på Norge i 1940
Okkupanter	Tyskland (1940–1945)
Opphørt	1961
	; Kvarven fort; 60°23′48″N 5°14′28″Ø

Kvarven fort er et fjellfort i Laksevåg bydel, strategisk lagt ved skipsleden inn til Bergen.

Bygging

Mot slutten av 1800-tallet ble forholdet mellom de to landene i unionen mellom Norge og Sverige stadig kjøligere. Nordmennene var misfornøyde og ønsket uavhengighet. I forberedelse til en eventuell voldelig oppløsning av unionen, ble penger bevilget til et nytt kystforsvar i Norge. I Bergen ble Bergen befestninger med flere fort bygget for å beskytte havnen og marineinstallasjonene på Marineholmen og Wallemsviken fra svenske angrep fra sjøen. Kvarven fort var ett av disse, sammen med Hellen fort og batteriene i Sandviken.

Byggingen av Kvarven fort begynte i 1895. Militæret kjøpte den tilliggende gården Bakke i 1898, og den staselige hovedbygningen ble til Kommandantboligen. Samme år strevde et lite lokomotiv seg oppover bakken med alt utstyret, også de fryktelig tunge kanonene.^[1]

Fortet stod ferdigstilt i 1899 med 21 cm St. Chamond kanoner, tre 24 cm St. Chamond haubitzer, tre hurtigskytende kanoner og to mitraljøser.

Et torpedobatteri var også på plass i 1902. Samlet bestykning gjorde Kvarven til et toppmoderne fort i sin tid, men ble ikke tatt i bruk da unionen ble oppløst på fredelig vis i 1905.

Første verdenskrig

Norge var nøytralt under første verdenskrig. Kvarven fort var fullbemannet med soldater på nøytralitetsvakt.

Andre verdenskrig

Norge ønsket nøytralitet også i andre verdenskrig, men ble invadert av tyske tropper i Operasjon Weserübung den 9. april 1940. Bergensdelen av operasjonen ble frontet av de tyske krysserne «Königsberg» og «Köln», og bestod av rundt 1.900 soldater. Kvarven fort var bemannet med 33 offiserer og 279 korporaler og menige. Fortet skjøt mot skipene da de gikk inn mot Bergen kl. 3:58 om natten.^[2]

Bergen var bevoktet av seks fort som i april 1940 var bemannet med bare 2/3 av full styrke. Soldatene hadde ikke vært på øvelser siden førstegangstjenesten som den gang varte bare 48 dager. Torpedobatteriet på Kvarven var ikke kampklart, noe som ville tatt tolv timer å forberede. Utstyret var dårlig, telefonsambandet foreldet. Kvarven var også tilknyttet det sivile strømnettet, og mørkleggingen av Bergen fra 8. april fikk dermed katastrofale følger for fortet. Natt til 9. april fikk fortet like etter midnatt melding om kamper i ytre Oslofjord. Kl 1 om natten meldte vaktskipet «Manger» at ukjente krigsskip nærmet seg Bergen med «Köln» i front. «Manger» fikk ikke kontakt med inntrengeren, og sendte da opp røde varsellys og varslet at fem store og to små tyske skip kom innover. «Tyr» gikk i gang med å legge ut miner. Ingen av disse tyske skipene gikk på dem, men det følgende døgnet sprengte de tre tyske forsyningsskip.^[3]

Kl 1:45 ble strømmen tatt i Bergen på ordre av admiral Carsten Tank-Nielsen. Dermed virket ikke Kvarven forts lyskastere eller heisene i prosjektilmagasinet. Nødlys ble tent ved hjelp av et reserveaggregat. Men torpedobatteriet trengte tolv timer for å komme i stand, for batterisjefen var satt i tjeneste på «Snøgg» som i februar 1940 hadde ledsaget «Altmark» sørover, og gyroskopene lå lagret på Marineholmen. Kvarven hadde dermed bare kanoner til å stanse inntrengerne med, og et hurtiggående skip passerte Kvarvens skytefelt på 7-8 minutter.^[4]

Lerøy fort skjøt varselskudd mot «Köln», men skipet fortsatte uten å åpne ild. Like før kl 4 ble inntrengerne synlige fra Kvarven fort, der alle kanoner var ladet med skarp ammunisjon. «Bremse» ble skutt i brann. Kl 4:43 kom «Königsberg» innenfor rekkevidde, og det tredje skuddet fra Kvarven traff. Deretter ble skipets damprør truffet, og fartøyet mistet fart. På Kvarven fort ble en av kanonene helt ødelagt av tysk beskytning.^[5]

Mest fryktet tyskerne torpedobatteriet på Kvarven. Det bestod av tre 45 cm utskytningsrør i betongbunkere ved vannlinjen; men det var ubemannet, og tyskerne kunne snart landsette styrker for å innta batteriet. De fleste ble landsatt i Gravdalsviken, der de befant seg i dødvinkelen der fortets kanoner ikke kunne nå dem. Rundt 160 tyskere gikk i land i Hestviken ved Gravdal. De var godt bevæpnet, men Kvarvens kommandant, oberst Gunnar Willoch,^[6] håpet på hjelp fra Ulven leir som kunne angripe tyskerne bakfra. Et kompani fra Ulven hadde nesten nådd frem da de ble møtt av tyskere og overga seg. Kvarven fort var dermed overlatt til seg selv, og tyskerne kom både østfra og vestfra. De først ankomne kikket allerede inn døren til oberst Willochs kontor mens han snakket i telefon med sjefen for general Tittels stab, som sa at viktige punkter i Bergen var inntatt og videre motstand hensiktsløs. Tyske fly av typen Ju 88 angrep Kvarven fort i flere runder mot slutten av kampene der, men gjorde liten skade. Kl 6:20 beordret Willoch stans i ildgivningen, men undertegnet ingen kapitulasjonsavtale.^[7] I 7-tiden opphørte all ildgivning rundt Bergen.^[8]

Da Kvarven fort overga seg, ble ni offiserer og 134 soldater med tolv maskingeværer tatt til fange. En mann var lettere såret, men i kompaniets offisielle rapport het det om trefningen at det var 38 falne, 43 sårede og 71 savnede.^[9]

Kommandørkaptein Ivar Evensen forsinket ildgivningen fra Kvarven fort fordi de tyske krigsskipene hadde to lastebåter foran seg.^[10] Dette var i virkeligheten to tyske fiskefartøyer som tjente som sperrebrytere ved å fremstille seg som estniske og dermed nøytrale.^[11] Den militære undersøkelseskommisjon av 1946 påpekte at kostbare minutter gikk tapt fordi Evensen avventet admiral Tank-Nielsens tillatelse til å åpne ild, selv om admiralen alt hadde gitt ordre om dette. Dermed nølte også Bergenhus festning med å åpne ild. Ett av kommisjonens medlemmer, høyesterettsadvokat Ivar Follestad, mente at kommandørkapteinen burde stilles for retten, men flertallet var imot.^[12]

Fra Kvarven fort hadde oberst Willoch ringt til admiral Tank-Nielsen: «Kan vi skyte for å treffe?» Svaret var ja. Først kom «Köln», men det første skuddet fra Kvarven gikk foran baugen, det andre over. «Stop firing, good friends», signaliserte skipet. Så kom «Bremse» og ble skutt i brann. «Karl Peter» ble også truffet og skiftet kurs. «Königsberg» ble liggende ute på byfjorden for å landsette tropper. Kvarven fort fikk inn flere treffere. En granat traff midtskips og drepte mange, og det var så vidt skipet klarte å ta seg til kai i Bergen. Tyske torpedobåter pilte inn mot Dokkeskjærskaien.^[13] «Karl Peter» brakte med seg 40 dypvannsbomber som natt til 8. mai 1940 forårsaket den voldsomme eksplosjonen på Marineholmen.^[14]

Batteriet har aldri avfyrt en torpedo i krigstid. I 1905 var Norge mye bedre forberedt enn i 1940. 9. april var torpedobatteriet ute av drift, enda det var bygget nettopp med tanke på en slik situasjon.^[15]

Tysk marinepersonell bemannet fortet resten av krigen, og gjorde det til del av Festung Bergen som skulle forsvare den strategisk viktige byen mot allierte angrep. I denne perioden ble fortet utvidet og modernisert.^[16]

Nedleggelse

Fortet ble nedlagt i 1961.^[17] I 1962 ble Bergen festning nedlagt, dvs. alle de gamle festningsanleggene rundt byen. Anlegget ved sjøkanten er ødelagt. I 2000 murte Forsvaret igjen adgangen til torpedobatteriet så grundig at det spørs om det kan restaureres.^[18]

Dagens fort

Kvarven fort ble åpnet 8. mai 1993 som et fredet kulturområde åpent for allmennheten.^[19] Det er et populært område å utforske både for turister og lokalbefolkning, og området er også en inngangsport til Lyderhorn og Ørnafjellet for turgåere. De fleste bunkere og ganger er murt igjen av sikkerhetsmessige hensyn.

Fredning

Fortet er beskrevet i landsverneplanen for Forsvaret. Det høyestliggende moniermagasinet, oppført 1898–99, ble fredet ved forskrift 6. mai 2004.

Referanser

^ Øivind Ask: «Fra festning til friluftsområde», Bergens Tidende 26. september 2005
^ Steen, Erik Anker (1956). Norges sjøkrig 1940-1945. Oslo: Gyldendal.
^ Aage Georg Sivertsen: 9. april 1940 (s. 118-19), Kagge forlag 2015, ISBN 978-82-489-1598-0
^ Tim Greve: Bergen i krig (s. 23), J.W. Eide forlag 1978, ISBN 82-514-0132-1
^ Aage Georg Sivertsen: 9. april 1940 (s. 119)
^ «Gunnar Willoch», Soldatregisteret
^ Tim Greve: Bergen i krig (s. 27-29)
^ Aage Georg Sivertsen: 9. april 1940 (s. 119)
^ Bjørn Bjørnsen: Det utrolige døgnet (s. 133-34), Gyldendal, ISBN 82-05-10552-9
^ Aage Georg Sivertsen: 9. april 1940 (s. 197-98)
^ Tim Greve: Bergen i krig (s. 26)
^ Aage Georg Sivertsen: 9. april 1940 (s. 197-98)
^ Bjørn Bjørnsen: Det utrolige døgnet (s. 78)
^ Tim Greve: Bergen i krig (s. 63)
^ Øivind Ask: «Fra festning til friluftsområde», Bergens Tidende 26. september 2005
^ Fjørtoft, Jan Egil (1983). Tyske kystfort i Norge. Arendal: Agder presse. ISBN 8299087813.
^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1918-2002) (1999). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforl. ISBN 8257310360.
^ Øivind Ask: «Fra festning til friluftsområde», Bergens Tidende 26. september 2005
^ «Tur ved Kvarven friluftsområde - Bergen». www.ut.no. Besøkt 19. juli 2023.