Kutná Hora (tysk: Kuttenberg) er en by i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia, ca. 70 kilometer øst for Praha. Byen ligger på en ås som hadde store mengder sølvmalm i fjellgrunnen. I motsetning til andre gruvebyer, ble byen lagt oppå malmen, slik at alle gruvenedgangene ligger inne i selve byen.
I løpet av middelalderen gjorde byen flere forsøk på å overgå Praha, både når det gjaldt prakt, rikdom og makt. Nåværende innbyggertall er om lag 21 000, og de sentrale deler av byen har vært på UNESCOs verdensarvliste fra 1995.
Det tyske navnet på byen er Kuttenberg. Ifølge sagnet fant en munk sølv mens han arbeidet i en av vingårdene. Munken la kutten sin der sølvet ble funnet, og slik ble navnet til.
Kutná Horas suksesshistorie startet med at sølvet ble viktig under det økonomiske oppsvinget på 1200-tallet. Kunnskapen om det var nok eldre, i det minste tilbake til omkring år 1000. Kong Wenceslaus II av Böhmen utstedte år 1300 en kongelig forordning som regulerte bergverksdrift, og snart etter var en del erfarne gruvefolk importert, og driften og resultatene tok seg raskt opp. Mange av de påfølgende kongene trivdes godt, og oppholdt seg i byen i lengre perioder. En del av de historisk viktige dokumentene for nasjonen Tsjekkia har vært utstedt der.
Byen ble erobret av taborittene i 1420-årene, og så godt som helt nedbrent i stridighetene som fulgte. Tross tilbakeslaget, ble den gjenreist og blomstret inntil det brøt inn store mengder vann i den rikeste gruven i 1541. Dette var begynnelsen på slutten av storhetstiden. Nedgangen fortsatte med svartedauden og tredveårskrigene. Gruvegangene forfalt, og nyåpningsforsøk lyktes ikke, slik at byen ble fattig. I tillegg brant den ned i 1770. Ved inngangen til 1900-tallet var all gruvevirksomhet opphørt.
Byen og bygningene
Gamlebyen er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Gateløpene snor seg gjennom den eldste byen som de gjorde fra den tidligste tiden og brede nok til den tids kjerretransport, men er i dag for ca. en bil og en fotgjenger på det smaleste. Gruveåpningene ligger bak høye murer. Det eldste huset som fortsatt står er det italienske palasset fra slutten av 1200-tallet, som tidligere var kongelig residens, gildehall/hoff og kongelig myntstøperi.
Santa Barbarakirken (viet til gruvefolkenes skytshelgen) ble påbegynt i 1368 og var ment å overstråle Karlskatedralen i Praha. Den er et godt eksempel på høygotisk byggekunst, men ble først fullført lenge senere. Også St. Jakobskirken er gotisk, med tårnhøyde på 83 meter på det ene tårnet, og sviktende grunn under det andre, som dermed ikke ble så høyt.
I bydelen Sedlec finnes det tidligere Sedlec kloster, med den gotiske Vår Frues kirke sammen med det berømte beinkapellet. Ennå et gotisk bygg: Steinhuset som har fungert som arkiv og museum fra 1902 rommer et av de mest rikholdige arkiver i landet.
.jpg)
