PROFILPELAJAR.COM

Kunst- og industriutstillingen i Norrköping 1906 var en utstilling i Norrköping som ble arrangert 1. juni – 15. september 1906. Utstillingen kom i stand på initiativ av Norrköpings Fabriksförening och Handtverksförening. Den ble åpnet av kronprins Gustaf og var hovedsakelig lagt til området syd for Sylten.

Arkitekt Carl Bergsten tegnet utstillingens hovedbygninger, som Industrihallen på 7 500 m² med plass til cirka 630 utstillere og Konsthallen med en åpen gård og drøyt 25 rom for visning av skulpturer og malerier, sammenlagt over 1 000 objekter, samt entrébygningene og Jaktpaviljongen. Werner Northun tegnet Maskinhallen på 3 600 m², Huvudrestaurangen, med plasser for omkring 400 personer, på Syltberget og Thaliatemplet, utstillingens teater med 500 sitteplasser som besto av klaffestoler.^[1]

Forberedelser

I årene forut for utstillingen ble store deler av Norrköping forandret for å kunne ta i mot alle besøkende man ventet skulle ankomme byen. Tyska torget var stedet som ble mest endret med flest nybygg, deriblant Göta hotell, nåværende Grand hotell. Standard hôtel på andre siden av Motala ström hadde åpnet allerede i 1899, men i forbindelse med utstillingsåret ble det organisert en kunstutstilling i kjellerlokalene med verk av blant andre Johan Krouthén, Birger Palme og Carl Stenberg.

Palme medvirket også i den store kunstutstillingen i Syltenområdet. På Norrköpings konstmuseum finnes et maleri hvor han er avbildet av sin venn Ivar Arosenius og maleriet forestiller Palme på Norrköpingsutstillingen i 1906. Modellen sitter ved et støpejernsbord på utstillingens restaurant, i dype tanker. I bakgrunnen spiller sergeant Nilssons 14 manns store orkester. Også Strömsholmen ble forskjønnet med en ny restaurantbygning oppført etter tegninger av Carl Bergstens, øvrige innredningsdetaljer ble også formet av han. Stolene ble produsert hos Gemla Möbelfabrik. Strömsholmen ble skadet av brann i 1936 og ble senere revet.^[2]

På denne tiden var det selvsagt at sporvogn, telefon, elektrisitet, filmvisning og lignende skulle ha sin plass på utstillingen. Derfor ble skinnegangen til den nystartede sporvognsvirksomheten forlenget midlertidig til utstillingsområdet. Den 7. september 1905 besluttet Norrköpings stadsfullmäktige (bystyre) at man skulle bygge en provisorisk linje fra Skepparegatan på hjørnet av Repslagaregatan og videre til Östra Promenaden for å avsluttes ved nåværende Bangatan i Sylten, hvor inngangen til utstillingsområdet lå.

Sporvognstrafikken hadde blitt åpnet 10. mars 1904 og hadde 12 sporvogner til rådighet, til utstillingssåret ble det bestilt ytterligere tre motorvogner og åtte åpne slepevogner. Utstillingslinjen sto ferdig 15. mai 1906 og ble innviet 31. mai. Man hadde imidlertid benyttet seg av sporet allerede for å transportere gods til Sylten. Trallen som fulgte sporvognen kunne laste opp til 5 000 kg og på utstillingsområdet ble godset lastet om til en decauvillelinje som var en del av utstillingen. Det ble også bygget en ventehall ved Sylten. Sporvognene mellom Centralstasjonen eller Norra stasjonen som den het da, og utstillingen dro opp til to slepevogner når trafikken var på det høyeste. Etter at utstillingen var over ble persontrafikken avviklet 30. september mens godstrafikken pågikk inntil man hadde tømt utstillingsområdet. Utstillingsåret ga gode inntekter fra sporvognsdriften.^[3]

Åpning i skyggen av unionskrisen

Utstillingsplakaten var tegnet av Albert Engström og viser de raske endringene som inntraff i årene 1905-1906. Plakaten hadde unionsmerket på de to flaggene som vaier foran Industrilandskapet ved Järnbrofallet. Unionen var aktuell da Engström takket ja til å utføre plakaten for 500 kroner forsommeren 1905. I forbindelse med unionskrisen ble kong Oscar IIs almentilstand dårligere og han var syk da utstillingen skulle innvies 1. juni 1906. Han kom til utstillingen først 3. juli. I stedet var tre svenske prinser til stede og kronprins Gustaf holdt innvielsestalen, hvor han fremhevet kongemakten: «Så talar den öfver partierna upphöjda kungamakten. Denna dess strängt konstitutionella ställning är sjelfklar. Men det finns tillfällen då äfven sjelfklara saker bör förkunnas.» Nasjonalfølelsen ble forsterket med en pompøs kantate med tekst av Gustaf Malmberg. Noen av strofene lød slik:

«Se sommarstaden som höjer / så glad i blågult vaj och solskensljus / Att den ej byggts för lek sig röjer / af allvarsskörd, som rymmes i dess hus

Från fosterlandets skilda bygder / dess bästa viljor hafva här trädt fram / att väcka upp till allvarsdygder / ett folk som måste följa fädrens stam

Här mötas tänkarns tysta möda / och kropparbetarns trägna tålamod / till Ett sitt verk de sammanlöda / till ett för bröder utaf samma blod»

Utstillingen

Et tusentalls utstillere medvirket i industriavdelingen og blant de store fant man blant annet ASEA som viste frem Skandinavias største elektriske maskin, en dynamo som ga en effekt på 3 000 hestekrefter (cirka 2,2 megawatt) og en spenning på 4 000 volt. Dessuten stilte bedriften ut en «elektrisk handpumpe» som klarte å pumpe 720 000 liter vann i timen. Datidens største våpensmie lå i Finspång og Finspångs bruk viste frem kanoner og panserplater. Motala verkstad viste fartøysmaskiner og de Laval en dampturbin. Sveriges største lok på 96 000 kg, Waldemar Jungners elektriske bil og mye annet lokket de besøkende i tillegg tekstil- og industrihåndverk.^[4]

I Industrihallen stilte 56 utstillere ut fotografier av kongefamilien og fotoutstyr; som for eksempel Hasselblad. Også røntgenfotografering ble vist.^[5]

De kulturelle innslagene på utstillingen tiltrakk seg stor oppmerksomhet. Over 900 kunstverk var stilt ut i 15 saler. Blant de medvirkende kunstnerne var blant annet Anna Ancher, Michael Ancher, Ivar Arosenius, Oscar Björk, John Bauer, Prins Eugen, Peder Severin Krøyer, Carl Larsson, Birger Palme, Georg Pauli, Hanna Pauli, Georg von Rosen og Anders Zorn. Den største maleriet ble imidlertid stilt ut i kunsthandler Gustaf Fredrik Svenssons paviljong på selve utstillingsområdet. Det var Mårten Eskil Winges «Asarnes intåg i Norden» og målte 11 x 5 meter. Svensson viste også verk av Pehr Hörberg, Marcus Larsson og August Malmström. Av navnene ovenfor legger man merke til at et stort antall danske kunstnere medvirket til kunstutstillingen. Også norske kunstnere var blitt invitert, men de takket nei.^[6]

Denne avdelingen lå ved siden av Hultet, den del av utstillingen som viste frem kulturarven. Den kulturhistoriske avdelingen stilte ut minner fra Östergötlands middelalder. Objektene var blitt samlet inn av Otto Janse som hadde reist rundt for å lete etter funn i kirker og prestegårder.^[7]

Hovedrestauranten var velbesøkt mens utstillingen pågikk. Den ble ikke tatt ned etter at utstillingen var over, men fortsatte under navnet Höganloft. Den begynte å forfalle på 1920-tallet og tårnet ble revet i 1934, men langt inn på 1950-tallet sto deler av bygningen igjen.^[8]

Hovedrestauranten har blitt kjent gjennom forfatteren Moa Martinsons selvbiografiske bok Kungens rosor. Martinson arbeidet som servitør på restauranten og beskriver blant annet de 80 trappetrinnene hun måtte løpe når hun var i arbeid. Trappetrinnene eksisterer fremdeles.

Referanser

^ Hulting, Johan (Norrköping 1906), Norrköping och dess omgifningar. Officiell handbok utgifven af Förvaltningsutskottet för 1906 års Konst- och Industriutställning, s V-XX.
^ Festin, Bonnie (Norrköping 2005), Carl Bergsten – en arkitekt och hans former, s 12, 78f; Höjer, Magnus (Norrköping 1996), 1906. På jakt efter en utställning, s 28; Loos, Viggo (Stockholm 1972), Kulturen i Norrköping från 1800-talets mitt till 1914. Norrköpings historia V, s 104ff, 108.
^ Forsström, Willy (Stockholm 2004) Gula faran rullar vidare. Norrköpings spårvägar 100 år, s. 8f.
^ Höjer, Magnus (Norrköping 1996), 1906. På jakt efter en utställning, s 23f.
^ Höjer, Magnus (Norrköping 1996), 1906. På jakt efter en utställning, s 17f.
^ Höjer, Magnus (Norrköping 1996), 1906. På jakt efter en utställning, s 11, 14ff.
^ Höjer, Magnus (Norrköping 1996), 1906. På jakt efter en utställning, s 37.
^ Höjer, Magnus (Norrköping 1996), 1906. På jakt efter en utställning, s 43f, 71ff; Kindahl, Anette (Redaktör) (Norrköping 1994), Alla tiders Norrköping, s 26ff.