Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Konstantin Sergejevitsj Stanislavskij (1863–1938) var en russiskregissør, skuespiller, teaterleder, teaterpedagog og fornyer av teaterkunsten. I dag underviser de fleste av den vestlige verdens teaterutdannelser etter de prinsippene og teknikkene som Stanislavskij beskrev for skuespilleropplæringen. Han har dermed hatt svært stor innflytelse på moderne skuespill- og regikunst, teater- og filmhistorie.
I 1936 mottok Stanislavskij Leninordenen, Sovjetunionens høyeste sivile utmerkelse.
Stanislavskijs metode for skuespilleropplæring
Stanislavskij i rollen som ridderen i Aleksandr Pusjkins «Den gjerrige riddaren» (Skupoy rytsar (Скупой рыцарь) i en oppsetning i Moskva 1888.Den russiske dramatikeren Anton Tsjekov leser «Måken» 1899 med ensemblet ved Moskva Kunstnerteater. Stanislavskij sitter bak Tsjekovs høyre skulder.
Opplæring av skuespillere etter Stanislavskijs ideer blir ofte bare kalt «metoden» etter det amerikanske «the method». For ham var innlevelse et av de viktigste prinsippene. Tidligere hadde skuespillerkunsten vært preget av stive, maskepregede og stereotype fremstillinger av følelser og skikkelser. Stanislavskij ville isteden at utøverne skulle finne fram til og uttrykke ekte følelser og opplevelser. Ifølge «metoden» skal derfor skuespillerne gå så inn i rollene at de føler seg som rollefigurene. På grunn av denne holdningen blir ofte begrepet innføling knyttet til Stanislavskijs skuespilleropplæring. Grunnlaget for en slik rolleidentifikasjon er å analysere dramateksten og bestemme rollefigurens livssituasjon, bakgrunn og ønsker. I tillegg må skuespilleren klargjøre hva og hvem som hindrer rollefiguren i å oppnå målet sitt. Alt dette må sees i forhold til grunntanken i stykket som helhet. Slik vil hovedideen i stykket prege alle detaljer i framførelsen. Mot slutten av livet var Stanislavskij spesielt opptatt av fysiske handlinger som en inngangsport til troverdig spill, og også improvisasjon. For Bertolt Brecht, den andre store teaterteoretikeren i forrige århundre, var målet mer å få tilskueren til å tenke enn å føle.
Stanislavskij fortsatte å utvikle sitt system fram til sin død i 1938. Han skrev flere bøker, den mest kjente er trolig «En skuespillers arbeid med seg selv», som ble utgitt på norsk i 2023, men som også kan leses på svensk, dansk eller engelsk.
Stanislavskijs metode forveksles ofte med Lee Strasbergsmethod acting som ble utviklet i 1930-årene. Disse to systemene har mange fellestrekk, men er også forskjellige på mange punkter.
^abStore sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Станиславский Константин Сергеевич, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som Konstantin Stanislavsky, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Konstantin-Stanislavsky, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
