Kolstadfoss er en foss med fall på to og en halv meter mellom Settens vestlige arm og Mjermen.[1]
Kartet er fra kulturminneplan Aurskog-Høland kommune. Fra Askeladden og de gode hjelperne: «Det var en gang en konge, og den kongen hadde hørt tale om et skib som gikk like fort til lands som til vanns; så vilde også han ha et slikt et, og til den som kunne bygge det, lovte han ut kongsdatteren og halve kongeriket, og det lyste han op på kirkebakkene hele landet over»
Ved Kolstadfoss var det bygget både dam og lenser før 1760. Kolstadfoss var et knutepunkt for tømmerfløting på Setten. Alt tømmer som skulle fra Hvervsviken og nedover Mjermen måtte forbi fossen.[2] Demningen ble først og fremst bygget for fløtingen, men ga også grunnlag for kvern og sag. I 1819 var begge deler ved Kolstadfoss.[3] Fra Hvervsviken ble tømmeret slept av en tømmerbåt over Setten og til Mjermen. Slepebåten «Mjølner» ble bygget i 1892 og kunne gå «like godt på land som til vanns». Ved Kolstadfoss måtte båten gå et kort stykke over land, mens tømmeret gikk gjennom den smale elven over til Mjermen. En skinnegang ble anlagt tvers over et lavt eid, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av slepebåtens egen maskin[4] trakk den over eidet og ned på den andre siden.[3][5] Ombord på «Mjølner» var det alltid fire mann som kjørte båten på skift, to og to. Første skift gikk fra Kolstadfoss til Kjersund og Vaet. Kjersund og Vaet var flaskehalser der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Neste skift var til Basnes, og derfra til Bønsdammen. Turen tok omtrent 18-20 timer.[3]
Skinnegang etter båtbane og rester etter tømmerrenne er i gjeldende kommuneplan avsatt til LNF-område. Begrunnelse for vern var at restene etter båtbanen ved Kolstadfoss er unik i både regional og nasjonal sammenheng. I en stor skogkommune som Aurskog Høland er det viktig å bevare minner etter denne næringsveien.[5]
^Nekrolog (20.11.1943). «Dødsfall». Aftenposten, morgen: 5.Konstruert av verkseier O. O. Brevig (1854–1943); «båten kunne ved egen kraft og ved en sindig konstruksjon gå over land de 200 meter fra Setten til Mjermen»
