Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
En kolonihage er en samling parseller på kommunal eller privat grunn, i byer eller bynære strøk. En kolonihage drives i fellesskap av leietakerne, ikke ulikt et sameie. Det er felles ansvar for fellesområder og felles bygninger, men hver parselleier driver sin egen parsell, steller egen hytte og dyrker og beplanter eget område innenfor de reglene som er etablert i kolonihagen.
Historikk
Det sies at kolonihagebevegelsen begynte allerede i Romerriket da byen var tett befolket og flere tok turen utenfor bymurene for å dyrke sin egen mat.[trenger referanse]
Norge
I Norge skiller kolonihagene seg fra parsellhagene ved at de førstnevnte har bebyggelse på parsellen.
I Norge oppsto den første kolonihagen i (Kristiania) Oslo i 1907 da kommunen la ut parsellstykker på byens gamle søppelfylling på Rodeløkka. Interessenter søkte kommunen om å få leie parsell, og tildelingen skjedde etter en sosial profil. Hagene var først og fremst ment for barnefamilier i boligblokker og byleiligheter som rekreasjon, sted for å dyrke egen mat og et fristed.
Til å begynne med var det bare tillatt å bruke hele parsellen til matauk. Snart ble det tillatt å sette opp skur til redskaper, og senere ble det lov å sette en liten hytte på parsellene i flere av hagene.
Kolonihagene i dag
Solvang kolonihager
14 kolonihager og to parsellhager i Norge er tilsluttet Norsk kolonihageforbund (NKHF). Disse har fortsatt en sosial profil på flere måter. For det første fastsettes prisene av organisasjonen selv, og i 2006 var topptakst for hytte på maksimum 250 000 kroner. Den som selger sin hytte må gjøre dette til hagens lokale styre. Styret forholder seg deretter til ventelistene der interessenter kan ha stått i flere år. Modellen sikrer kontroll på prisene og unngår markedspriser.
Alle kolonihagene må forholde seg til reguleringer av tomtestørrelser, størrelser på hyttene, og regler for vedlikehold av både egen parsell og fellesområder. Å ha en kolonihagehytte stiller krav til medvirkning og dugnadsinnsats. For kolonihager som er medlem av Norsk kolonihageforbund er botiden i den enkelte hytte fra 1. april til 30. oktober, mens hagene er stengt i vinterhalvåret.
I Oslo er det ca. 1 600 kolonihager/parseller, mens det i Danmark er 61 000. London, Stockholm og andre storbyer i Europa kan vise til en adskillig større antall parseller enn Oslo. I Oslo er det Oslo krets av Norsk kolonihageforbund som håndterer ventelister og overdragelser av parseller.
