Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Klaus Berntsen ble født i Eskilstrup på Midtfyn i et gårdshjem, hans foreldre var Espen Berntsen og Christiane f. Christensen. Hans første skolegang var i den lille rødmalte skolen ved siden av kirken i Søllinge. Skolen er museum i dag. Hjemmet var grundtvigsk preget, og under påvirkning av Christen Kold stiftet han en friskole, og senere ble han høyskoleforstander i Særslev ved Bogense. Han var sterkt politisk interessert, og med sine gode talegaver og slagferdighet var han medvirkende til å få den fynske bondestand til å slutte seg til Venstre som på den tiden ennå var et ungt parti. Han var på samme måte med på å stifte dagbladet Fyns Tidende, og han var særdeles aktiv i kommunalpolitikken.
I 1873 kom han inn i Folketinget for Bogensekredsen. Han trakk seg i 1884. I 1886 ble han igjen valgt, denne gangen i Assenskredsen, som han representerte i de følgende 40 år, inntil 1926. Han er således den danske politikeren som har sittet lengst i Folketinget, i alt 51 år. Politisk hørte han alltid til Venstres moderate fløy, og han var således med i forliket med Højre i 1894. Som følge av tilknytningen til det Moderate Venstre oppnådde han først i 1908 en ministerpost i Niels Neergaards ministerium, hvor han ble innenriksminister.
I 1910 ble han selv regjeringssjef samt forsvarsminister og satt på disse postene inntil 1913 da han måtte avgi makten til den radikale Zahle
Hans mest betydningsfulle innsats må nok sies å være arbeidet med den nye grunnloven, som han la frem den 23. oktober1912. Den ble vedtatt i 1915. Hovedsaken for Berntsen var at den privilegerte valgrett til Landstinget ble opphevet.
