Han var sønn av musikeren Olof Andersen og Inga Hagbom von Seth. Ved farens død avbrøt han skolegangen ved Göteborgs gymnasium, og tok arbeid ved jernbanen. Han avsluttet sin karriere der i 1881 som stasjonsmester i Tumba.[13]
Arnoldson ble tidlig grepet av samtidens frireligiøse strømninger, og arbeidet for sine synspunkter i tidsskriftet Nordiska dagbladet, som han selv redigerte. Hans politiske synspunkter var radikale, og han agiterte for Bajers ide om «Nordens fristatssamfund». Det dreide seg om et nordisk, føderativt samarbeid, med fullstendig indre selvstendighet.[13]
I Riksdagen (Andra kammaren) gikk han i 1883 inn for utvidet stemmerett, og som ble vedtatt i 1884. Han gikk også sterkt inn for Sveriges nøytralitet i samsvar med den moderne folkerettens grunnregler. Etter hvert tok fredsarbeidet mer av hans tid og han foretok en rekke foredragsreiser med dette formålet, blant annet i Norge. Han vant stor popularitet i Norge da han i unionskampen gikk inn på Norges side, både i 1895 og i 1905.[13]
I likhet med Bajer hevdet han at freden bare kunne oppnås gjennom ordet og forkynnelsen. Hans skarpeste angrep gikk i retning av den svenske forsvarsbevegelsen.[13]
Arnoldson og Bajer mottok fredsprisen for sitt langvarige arbeid for fred som politikere, ledere i fredsbevegelsen, talere og forfattere.[12] Arnoldsson var blant grunnleggerne av og første leder i Svenska freds- och skiljedomsföreningen.[14]
Ettermæle
Klaus Pontus Arnoldson er avbildet på to norske frimerker sammen med dansken Fredrik Bajer. Frimerkene kom ut i 1968, ved 60-årsjubileet for nobelpristildelingene.[15]
^Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, oppført som Arnoldson i Liljeholmen, K Pontus, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABgerw, verkets språk svensk, portrattarkiv.se, side(r) 220, bind 1, besøkt 1. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
^Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Klas-Pontus-Arnoldson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 69574[Hentet fra Wikidata]
^Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, oppført som Q192618,Arnoldson i Liljeholmen, K Pontus, verkets språk svensk, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABgerw, side(r) 220, bind 1, besøkt 1. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
^ab«The Nobel Peace Prize 1908». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 3. januar 2023. «Prize motivation: “for their long time work for the cause of peace as politicians, peace society leaders, orators and authors”»