Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Klaft eller nemes, en fornemmere variant, var et tradisjonelt hodetørkle som ble båret av menn i antikkens Egypt. I panna sees uraeusslangen og på haka et seremonielt løsskjegg som er festet med reimer. Både nemes-hodetørkle, slange og skjegg var maktsymboler for de guddommelige og kongelige i det gamle Egypt.Den første faraoen en kjenner til som er avbildet med klaft eller nemes, er Djoser som regjerte ca. 2690-2670 f.Kr. Hodetørkleet som er framstilt på statuen, ligger over en parykk. Statue fra Det egyptiske museet i Kairo.Den berømte kvinnelige faraoen Hatshepsut, som regjerte ca. 1473-1458 f.Kr., framstilt med mannlig hodetørkle, men ellers kvinnelige former. Bruken av kongelige regalier tyder på at hun ville vise autoritet og respektere tradisjonene.Den romerske keiseren Hadrians elsker Antinous (ca.111-130) framstilt som den egyptiske guden Osiris iført nemes. Da Antinous døde som ung gutt, sørget keiseren grenseløst over tapet og lot reise en rekke monumenter til hans minne og opphøyde ham også til gud.
Gammelegyptiske bønder som bearbeider korn iført hvite hodeplagg og schenti (lendekleder). Detalj fra veggmaleri i embetsmannen Nakhtsgravkammer TT52 fra 1400-tallet før Kristus, som ligger ved Kongenes dal på den andre sida av oldtidas Theben, dagens Luxor.Gammelegyptiske fotsoldater iført klaft med striper, lendeklede med karakteristisk avstivet frontstykke, skjold av tre trukket med skinn, spyd og lette stridsøkser.
Klaften bestod av et trekantet tøystykke som var laget av lin. Det ble lagt stramt over pannen, festet ved tinningene og knyttet i nakken som et skaut eller en hette. Hodetørkleet hang da i folder over hodet, ned over nakken og sidene slik at bare ansiktet, eventuelt også ørene, var blottlagt. Enkle tørkler var skåret rett over nederst, mens seremonielle varianter kunne knyttes sammen i en spiss «løvehale» bak, øverst på ryggen. Tørklene fikk da to fliker eller endestykker som falt ned mot brystet på hver side av halsen. Formen på klaftene minnet om de lange, fyldige, klokkeformede parykkene som ble båret over glattbarberte hoder og var vanlige for begge kjønn i det gamle Egypt.
Klaft ble særlig brukt av menn, gjerne av høyere sosiale lag, ettersom slaver og bønder ofte var sparsomt kledt eller helt nakne. Det later også til at soldater under det 19. egyptiske dynasti, til forskjell fra dem under det 18., brukte hodetørklær med striper.
Kongelig hodeplagg
Den første faraoen en kjenner til som er avbildet med klaft eller nemes, er Djoser som regjerte fra ca. 2690 til 2670 f.Kr. Han var også den som bygde den første pyramiden, trappepyramiden i Saqqara. Selv om egyptisk oldtidshistorie strekker seg over årtusen, forandret grunntrekkene i klesdrakten seg lite. Dette skyldes særlig egypternes respekt for tradisjon og motvilje mot forandring.
Også det gamle Egypts andre kvinnelige hersker, Sobeknefru (ca.1787-1783 f.Kr.), ble portrettert med kongelig nemes og shendyt (schenti), lendeklede eller kilt, over en kvinnedrakt. Det samme gjentok seg tre hundre år seinere da en av Egypts mest kjente faraoer, Hatshepsut, som styrte ca. 1473-1458 f.Kr., på nytt tok i bruk tradisjonelle mannlige regalier, deriblant hodetørkle med uraeus, løsskjegg og lendeklede. Hun fornektet neppe sitt eget kjønn, men ville trolig vise autoriet overfor fremmede herskere, respektere tradisjonene og bli godtatt av landets befolkning.
Flere faraoer er framstilt med nemes og dobbelkrone, et symbol på det forente øvre og nedre Egypt. På gamle egyptiske bilder og statuer er også sfinkser med menneskehode, for eksempel Sfinksen i Giza, ofte iført klaft. Også da er de utstyrt med den guddommelige uraeusslangen.
Baksida av Tutankhamons begravelsesmaske viser hvordan hodetørklet kunne knyttes sammen til en «løvehale» bak
Kalksteinsstatue fra et Apollo-tempel i Idalion (Idalium) på Kypros ca. 550 f.Kr.. Statuen viser en mann med skjegg og håret flettet og frisert som en egyptisk parykk i klaftstil.
Oldegyptisk ektepar i «nubiske» parykker med tette fletter i klokke- eller klaftform. Egypterne barberte hodehåret blant annet som tegn på at mennesker skiller seg fra dyr. Kraftige parykker var vanlig for menn og kvinner i den egyptiske eliten. Statue fra i det gamle riket
.jpg)
