Forskning på gem-dihalocyclopropaner og utvikling av produksjonsteknologi for AIDS-medisinen AZT
Kjetil Houg Holm (1947–2023) var en norsk kjemiker og forsker kjent for sitt arbeid innen organisk kjemi. Han utmerket seg gjennom banebrytende studier av gem-dihalocyclopropaner, hvor han bidro til en dypere forståelse av komplekse reaksjonsmekanismer og strukturelle faktorer som påvirker reaktivitet. I tillegg spilte han en sentral rolle i utviklingen av produksjonsteknologi for AIDS-medisinen AZT (azidothymidin) på 1980-tallet, et betydelig bidrag til medisinsk forskning i Norge.[2][3]
Fra 1975 til 1981 arbeidet han som vitenskapelig assistent ved Universitetet i Oslo, før han var amanuensis (vikar) ved Universitetet i Tromsø i 1981–82. I perioden 1982–84 var han gjesteforsker ved University of California, Berkeley, noe som ga ham verdifull internasjonal erfaring i ledende forskningsmiljøer.[4]
Holm samarbeidet tett med professor Lars Skattebøl, en av Norges fremste organisk-kjemikere, og sammen publiserte de banebrytende studier som har bidratt til en moderne forståelse av avanserte reaksjonsmekanismer.[6]
I 1986 ledet Holm utviklingen av produksjonsteknologi for AZT ved Finkjemisenteret, Senter for Industriforskning. Han uttalte at det var mulig å ferdigstille produksjonsprosessen på en måned dersom nødvendige råstoffer ble tilgjengelige, et tydelig eksempel på hans evne til å omsette teoretisk kunnskap i praktisk industrielle løsninger.[3]
I 1984 ble han ansatt som gjesteforsker ved SI, et firma innen finkjemikaliesektoren i Oslo. Herfra gikk han videre til stillinger som seniorforsker (1988–90) og sjefsforsker (1990–92). Fra 1993 arbeidet han som sjefsforsker ved SINTEF Kjemi i Oslo, med et hovedfokus på syntetisk organisk kjemi og utvikling av nye eksperimentelle legemidler.[4]
Forskning
Holms forskning fokuserte særlig på gem-dihalocyclopropaner, en klasse av sykliske forbindelser der to halogenatomer er bundet til samme karbon i en treleddet ringstruktur. Hans arbeid avdekket hvordan elektroniske og steriske faktorer påvirker omleiringsreaksjoner som cyclopropylcarbene–cyclobutene-omdannelsen og vinylcyclopropylidene–cyclopentenylidene-rearrangementen.[2][6]
Dette arbeidet har hatt betydning for forståelsen av fundamentale prinsipper i organisk kjemi, og kunne overføres til andre systemer av farmasøytisk interesse. Ved å kartlegge reaktivitet og stabilitet i slike høyspente strukturer, bidro Holms forskning til utviklingen av mer effektive og presise syntetiske metoder, inkludert design av nye legemidler.
Publikasjoner (utvalg)
Holm, K. H., & Skattebøl, L. (1982). Chemistry of gem-Dihalocyclopropanes. XVI. The Effect of Methyl and Phenyl Substituents on the Cyclopropylcarbinyl--Cyclopropylmethyl Rearrangement. Acta Chemica Scandinavica, 36b, 533–544.[7]
Holm, K. H., & Skattebøl, L. (1983). Chemistry of gem-Dihalocyclopropanes. XVII. The Effect of Methyl and Phenyl Substituents on the Cyclopropylcarbinyl--Cyclobutyl Rearrangement. Acta Chemica Scandinavica, 37b, 651–662.[8]
Holm, K. H., & Skattebøl, L. (1984). Chemistry of gem-Dihalocyclopropanes. XVIII. The Effect of Methyl and Phenyl Substituents on the Cyclopropylidene--Allene Rearrangement. Acta Chemica Scandinavica, 38b, 759–770.[9]
Holm, K. H., & Skattebøl, L. (1984). Chemistry of gem-Dihalocyclopropanes. XIX. The Effect of Methyl and Phenyl Substituents on the Cyclopropylcarbene--Cyclobutene Rearrangement. Acta Chemica Scandinavica, 38b, 771–782.[2]
Holm, K. H., & Skattebøl, L. (1984). Chemistry of gem-Dihalocyclopropanes. XX. The Effect of Methyl and Phenyl Substituents on the Vinylcyclopropylidene--Cyclopentenylidene Rearrangement. Acta Chemica Scandinavica, 38b, 783–794.[6]