Kirsebærsommerfugl (Nymphalis polychloros) er en sommerfugl som tilhører den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den ser nærmest ut som en større og blekere utgave av den vanlige neslesommerfuglen (Aglais urticae). Kirsebærsommerfuglen kan vandre en del, og selv om det foreligger en del eldre funn, mest fra Sørlandet, er det uklart om denne arten noen gang har dannet varige bestander i Norge. Den finnes neppe i landet i dag.
Utseende
En middelsstor til ganske stor (vingespenn 45 – 64 mm) sommerfugl med
store, brede vinger. Kroppen her kort og kraftig, kledt med lange, oppstående hår. Antennene er rundt halvparten så lange som forvingene. Vingenes grunnfarge er brungul, med svarte flekker. Ytterkanten er flikete, utenfra og inn med lyse hårfrynser, en mørk kant og en bord av blå, halvmåneformede flekker. Ved forvingens fremkant er det to store, svarte, firkantede flekker, og midt i vingen tre runde, svarte flekker. Bakvingen er mørkebrun ved roten, kledt med lange hår. Det er en stor, svart flekk nær fremkanten. Vingenes underside er brunspraglete. Larven er svart med lange, forgrenede, gule torner. Den har en gul sidestripe og en gul stripe over hver fot.
Den kan meget lett forveksles med Hvit c, ofte er eneste synlige forskjell på oversidn at kirsebærsommerfuglen har en blå eller blåskimret vingerand ytterst langs vingen, mens Hvit c har en tilsvarende gul eller gulbrun.
♂
♂ △
Levevis
Sommerfuglen flyr i varme skogbryn og lysninger i skogen med løvtrær. Larvene lever selskapelig på løvtrær, særlig alm, men også blant andre kirsebær og eple. Sommerfuglene flyr i juli – august, men de er lite aktive i denne tiden. Der overvintrer som voksne i vedstabler, hule trær, uthus eller lignende og flyr igjen i mars – april for å legge egg. De kommer gjerne til sevje som flyter fra sår i trær eller stubber fra nyfelte trær.
