Kinesisk krokodilleøgle

Kinesisk krokodilleøgle
Nomenklatur
Shinisaurus crocodilurus
Ahl, 1930
Populærnavn
kinesisk krokodilleøgle
Hører til
Anguimorpha,
skjellkrypdyr,
landlevende virveldyr
Økologi
Habitat: halvakvatisk
Utbredelse: Sør-Kina og Vietnam

Kinesisk krokodilleøgle er en sjelden øgle, med en begrenset utbredelse, og ingen nære slektninger.

Den er kraftig bygd, med velutviklede bein, og en middels lang hale som ikke kan kastes av. Øynene er små, mens øreåpningen er meget stor. Tunga er lang, og kløftet i spissen. Hodet er flatklemt fra siden.[1] Kroppslengden er som regel rundt 15 cm, men den kan bli nesten 40 cm. På ryggen og halen har den store skjell, noe som gjør at halen kan minne om en krokodillehale. Huden har en grå grunnfarge med røde, oransje og gule flekker på halsen, sidene og buken. I vintermånedene samler flere individer seg for å gå i dvale i fjellsprekker og hule trær. Dvalen varer fra slutten av oktober til slutten av mars.[2][3]

Den ene arten av Shinisaurus finnes i Guangxi- og Guangdong-provinsene i Kina (kinesisk navn: 中国鳄蜥), samt i Quang Ninh-provinsen i Vietnam, og er knyttet til subtropisk skog i forholdsvis lave fjell. Kinesisk krokodilleøgle er dagaktiv, men tilbringer mye tid med å ligge i ro på steiner og greiner ved bekker og dammer. Når den blir skremt, hopper den ut i vannet, og er en dyktig svømmer. Den eter øyenstikkere, larver til vannlevende biller, sommerfugllarver, vannlevende insekter, gresshopper, små fisker, rumpetroll og grasfrø. Arten føder levende unger.[4]

Arten er truet av ulovlig jakt. Få jakter på arten for mat eller medisin, men mange individer blir solgt som kjæledyr. Andre faktorer som reduserer bestanden er fiske med elektrisitet og gift og fjerning av naturlig vegetasjon. En tror at det i 2008 bare var 950 eksemplarer av arten igjen i Kina, for det meste i Guangxi.

Dette er den eneste gjenlevende representanten for en gruppe som har hatt en vid utbredelse på den nordlige halvkule. I Nord-Amerika er det funnet fossiler av Bahndwivici ammoskius fra eocen i Wyoming.[5] Fra Europa kjenner man Merkurosaurus, som levde i oligocen og miocen.[6][7]

Kinesisk krokodilleøgle blir ofte plassert sammen med den mellomamerikanske slekten Xenosaurus i familien Xenosauridae. Men både morfologiske og molekylære data viser at de to gruppene bare er fjernt beslektet.[8][9] Den blir derfor nå regnet som det eneste nålevende medlemmet av familien Shinisauridae.

Referanser

  1. ^ Ragnar Frislid (oversetter) (1987). Arne Semb-Johansson, red. Amfibier og krypdyr, bind 10 i serien Verdens dyr. J.W. Cappelens Forlag as. ISBN 82-525-1914-8.  [originalens tittel Reptiles and Amphibians i serien World of Animals, Equinox Ltd., Oxford, 1986]
  2. ^ G.S. Bever, C.J. Bell og J.A. Maisano (2005). «The ossified braincase and cephalic osteoderms of Shinisaurus crocodilurus (Squamata, Shinisauridae)». Palaeontologia Electronica. 8 (1). ISSN 1094-8074. 
  3. ^ T. Ziegler m.fl. (2008). «A comparative study of crocodile lizards (Shinsaurus crocodilurus, Ahl, 1930) from Vietnam and China» (PDF). The Raffles Bulletin of Zoology. 56 (1): 181–187. ISSN 0217-2445. 
  4. ^ C.M. Huang m.fl. (2008). «Population and conservation strategies for the Chinese crocodile lizard (Shinisaurus crocodilurus) in China» (PDF). Animal Biodiversity and Conservation. 31 (2): 63–70. ISSN 1578-665X. 
  5. ^ J.L. Conrad (2006). «An Eocene shinisaurid (Reptilia, Squamata) from Wyoming, U.S.A.». Journal of Vertebrate Paleontology. 26 (1): 113–126. ISSN 1937-2809. doi:10.1671/0272-4634%282006%2926%5B113:AESRSF%5D2.0.CO%3B2. 
  6. ^ J. Klembara (2008). «A new anguimorph lizard from the lower Miocene of north-west Bohemia, Czech Republic». Palaeontology. 51 (1): 81–94. ISSN 0031-0239. doi:10.1111/j.1475-4983.2007.00732.x. [død lenke]
  7. ^ M. Böhme (2008). «Ectothermic vertebrates (Teleostei, Allocaudata, Urodela, Anura, Testudines, Choristodera, Crocodylia, Squamata) from the Upper Oligocene of Oberleichtersbach (Northern Bavaria, Germany)» (PDF). Cour. Forsch.-Inst. Senckenberg (260): 161–183. ISSN 0341-4116. 
  8. ^ J.L. Conrad (2008). «Phylogeny and systematics of Squamata (Reptilia) based on morphology». Bulletin of the American Museum of Natural History (310): 1–182. ISSN 0003-0090. 
  9. ^ J.R. Macey m.fl. (1999). «Molecular phylogenetics, tRNA evolution, and historical biogeography in anguid lizards and related taxonomic families». Mol. Phylogenet. Evol. 12 (3): 250–272. ISSN 1055-7903. PMID 10413621. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata