Hun ble født i provinsen Nord-Hamgyong i Korea, som da var okkupert av Japan. Familien skal ha vært fattige bønder, og i 1920-årene flyktet de til Mandsjuria, som først senere ble okkupert av japanerne.[4][5]
I 1930-årene sluttet Kim Jong-suk seg til de eksilkoreanske kommunistene, som drev geriljakrigføring mot japanske styrker i Mandsjuria. Hun skal ha hatt ulike roller i Kim Il-sungs geriljaenhet, som etter hvert måtte ta seg over til Sovjetunionen, hvor den ble innrullert i Den røde armé.[4][5][6]
Kim Jong-suk og Kim Il-sung giftet seg i 1940 eller 1941. De fikk to sønner mens de bodde i Sovjetunionen: Kim Jong-il og Kim Man-il. Da familien vendte tilbake til det sovjetokkuperte Nord-Korea, der mannen snart kom til makten, fødte hun datteren Kim Kyong-hui.[4][5][6]
Kim Jong-suk døde i Pyongyang i 1949. Dødsfallet har blitt forklart med både fødselskomplikasjoner og dårlig helse etter et hardt liv.[4][5][7]
Kim Jong-suk er tillagt rollen som grunnlegger av Koreas arbeiderpartis sideorganisasjoner for ungdom og kvinner. Hun fremstilles etter sin død som «revolusjonens mor» i regimets propaganda.[4][5][6][8][9]
^Historical Dictionary of Pyongyang, side(r) 96[Hentet fra Wikidata]
^Military and Civil Awards of the Democratic People's Republic of Korea (DPRK), side(r) 96[Hentet fra Wikidata]
^abcdeCorfield, Justin (2014). «Kim Jong Suk». Historical Dictionary of Pyongyang. London, New York og Delhi: Anthem Press. s. 94–96. ISBN978-1-78308-341-1.
^abcdeHoare, James E. (2019). «Kim Jong Suk». Historical Dictionary of Democratic People’s Republic of Korea (2 utg.). Lanham: Rowman & Littlefield. s. 297–298. ISBN978-1-5381-1974-7.
^abcBecker, Jasper (2005). Rogue Regime: Kim Jong Il and the Looming Threat of North Korea (på engelsk). Oxford: Oxford University Press. s. 48 og 91–92. ISBN0-19-517044-X.