Ketil Motzfeldt
Født		10. aug. 1814[1][2][3] Bergen
Død		17. nov. 1889[4][2][3] (75 år) Christiania
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1854–1856, Kristiania, 1854–1856) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1857–1858, Kristiania og Hønefos, 1857–1858) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1859–1861, Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger, 1859–1861) vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1868–1870, Jarlsberg og Larviks amt, 1868–1870) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1871–1873, Jarlsberg og Larviks amt, 1871–1873) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1874–1876, Jarlsberg og Larviks amt, 1874–1876) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1877–1879, Jarlsberg og Larviks amt, 1877–1879) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1880–1882, Jarlsberg og Larviks amt, 1880–1882) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1883–1885, Jarlsberg og Larviks amt, 1883–1885) Norges marineminister (1860–1860) Norges postminister (1860–1860) Norges marine- og postminister (1861–1861) medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1860–1861)
Far		Peter Motzfeldt
Søsken		Ulrik Anton Motzfeldt
Parti		Høyre
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Norges Tekniske Vitenskapsakademi
Utmerkelser		St. Olavs Orden Nordstjerneordenen
Signatur
Ketil Motzfeldt på Commons

Ketil Johnsen Melsted Motzfeldt (født 10. august 1814 i Bergen, død 17. november 1889 i Kristiania) var en norsk generalpostdirektør, stortingsrepresentant og statsråd.

Motzfeldt var statsråd i det såkalte Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet og sjef for både Postdepartementet og Marinedepartementet fra 18. august 1860 til 31. oktober samme år. Deretter var han medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm frem til 30. september 1861, avbrutt av to uker i august da han var medlem av interimsregjeringen som styrte under kongens sykdom. Fra 1. oktober 1861 til 1. desember samme år var han sjef for det nyopprettede Marine- og postdepartementet. Han måtte gå ut av regjeringen samtidig med Christian Birch-Reichenwald og Hans Christian Petersen etter stattholdersaken i 1861. Han gikk da ut av politikken for en tid og kjøpte gården Vestmanrød i Borre, hvor han bodde.

Han var innvalgt til Stortinget fra Christiania fra 1854 til 1861, og fra Jarlsberg og Larvik amt 1871 til 1885.

Motzfeldt ble sjøoffiser i 1832, seilte i koffardifart til 1835, var ekvipasjemester ved Marinens verft 1836–1838 samt 1841–1842. Videre var han oppsynssjef under vårsildfiskeriene 1851–1857 og lofotfisket i 1858. Motzfeldt hadde selv vært en pådriver for å avskaffe det tradisjonelle regelverket rundt fisket og innføre «fritt hav og fritt fiske». I 1852 ble han ekspedisjonssjef i postvesenet og Generalpostdirektør fra 1857 til 1860, da Generalpostdirektoratet ble gjort om til Postdepartementet.

I 1857 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, og i 1860 forfremmet til kommandør. Han var også ridder av den danske Dannebrogordenen og kommandør av 1. klasse av den svenske Nordstjerneordenen.

Hans Dagbøger 1854–1889 ble utgitt i 1908.

Han tilhørte den norske slekten Motzfeldt og var sønn av eidsvollsmann og statsråd Peter Motzfeldt og hustru Ernesta Birgitte Margrethe Stenersen. Han ble i 1860 gift med Hedvig Susanne Amalie Rosenvinge, datter av Eiler Schøller Rosenvinge og kusinen Thale Abel Kjerstine Motzfeldt, som var en datter av Peters bror, Hans Bull Motzfeldt, og Helvig Susanne Amalie Rosbach.

• Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
• Biografi av Ernst Motzfeldt, i Ketil Motzfeldt: Dagbøger 1854–1889. Christiania: Gyldendal, 1908

• (en) Ketil Motzfeldt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Ketil Motzfeldt – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Ketil Motzfeldt i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør