Keiser Zhenzong av Song
Født		趙德昌 23. des. 968 Kaifeng
Død		23. mars 1022 (53 år) Kaifeng
Beskjeftigelse		Hersker
Embete		Keiser av Kina (Song-dynastiet, 997–1022)
Ektefelle		8 oppføringer Guo[1] Liu Pan[1] Consort Li[1] Empress Zhanghui[1] 曹贤妃 Shen[1] Guo[1]
Far		Keiser Taizong av Song[1]
Mor		Impress Yuande[1]
Søsken		15 oppføringer Princess Tengguo Princess Binguo Dazhang Princess Yongguo Dazhang Princess Weiguo Dazhang Princess Xuguo Dazhang Zhao Shi Grand Princess Imperial of Jingguo Zhao Yuanzuo Zhao Yuanxi Zhao Yuanfen Zhao Yuanjie Zhao Yuanwo Zhao Yuancheng Zhao Yuanyan Zhao Yuanyi
Barn		6 oppføringer Keiser Rénzōng av Sòng[1] Zhao You[1] Zhao Qi Princess Huiguo[1] Princess Shengguo Dazhang[1] Zhao Zhi[1]
Nasjonalitet		Song-dynastiet[1]
Keiser Zhenzong av Song på Commons

Keiser Zhenzong av Song (kinesisk: 宋真宗; hanyu pinyin: Sòng Zhēnzōng; født 23. desember 968, død 23. mars 1022), født Zhào Héng (趙恆), var den tredje keiser av det kinesiske Nordlige Song-dynastiet fra 997 til sin død i 1022.

Han var den tredje sønnen til den tidligere keiseren, Taizong. Hans tempelnavn Zhēnzōng betyr "sann forfader."

Zhēnzōngs styre ble kjennetegnet av en befestning av makten og at dynastiet ble styrket. Landet blomstret, og dets militære makt ble ytterligere styrker. Riktignok kom det også til å bli begynnelsen på en utenrikspolitikk mot Liao-dynastiet (khitanenes rike) i nord, som kom til å ende med ydmykelse. I 1004 førte khitanene krig mot Sòng, og Zhēnzōng i spissen for sònghæren drev dem tilbake. Til tross for suksess i starten inngikk Zhēnzōng i 1005 Shanyuan-traktaten, som førte til over ett hundreår med fred, men til gjengjeld måtte Sòng erkjenne en underlegen stilling i forhold til Liao og måtte betale dem en skatt på 100.000 unser sølv og 20.000 silkeruller. Denne erkjennelsen av underlegenhet kom til å prege Sòngs utenrikspolitikk, mens skattebetalingen brukte mye av rikets ressurser.

Zhēnzōngs grunnla verdens mest berømte keramikkovn i Jingdezhen i 1004, som fortsatte å produsere porselen for hoffets bruk helt fram til Qing-dynastiets fall 900 år senere. Han var også ansvarlig for at 30.000 enheter hurtigvoksende risfrø ble fraktet fra Fujian til den lavere Yangzibassenget i 1011-12, og bidro slik til å styrke jordbruket.

Zhēnzōngs styrket daoismens stilling ved hoffet. Det var under hans styre at de såkalte Himmelske tekster, som hyllet den regjerende Zhào-familien, visstnok ble oppdaget. Dette ble fulgt av keiserlige ofringer på Taishan. Fra 1013 til 1015 utga han offisielle dekreter som deifiserte Jadekeiseren som Himmelens øverste hersker.

Hans mausoleum er i gravkomplekset for det nordlige Song i Gongyi.

En rekke kinesiske gjenstander fra Tang- og Sòng-dynastiene, hvorav noen som har tilhørt Zhēnzōng, ble utgravd og kom siden i besittelsen til Guomindang-huigeneralen Ma Hongkui, som nektet å publisere funnene. Blant disse var et marmorbord fra Tang-dynastiet, gullspiker og metallbånd. Det var ikke før etter Ma hadde dødd at hans kone dro til Republikken Kina på Taiwan fra Amerikas forente stater for å gi gjenstandene til president Jiang Jieshi, som ga dem videre til Det nasjonale palassmuseet i Taibei.

Zhēnzōng hadde fem keiserinner og sju konkubiner, to døtre og seks sønner, hvorav den yngste ble keiser Renzong av Song.

• Jacques Gernet: Die chinesische Welt. Die Geschichte Chinas von den Anfängen bis zur Jetztzeit (= Suhrkamp-Taschenbuch. 1505). 1. Auflage, Nachdruck. Suhrkamp, Frankfurt am Main 1997, ISBN 3-518-38005-2.