Karlshorst nevnes første gang i skriftlige kilder i 11. september 1825 og da som Vorwerk (gården) Carlshorst. Navnet går tilbake til grunneieren Johann Carl Sigismund von Treskow som også eide Friedrichsfelde, og til det tyske ordet Horst som betegner en liten og ofte bevokst høyde i et myrlandskap. Som grunnleggelsesdato regnes 24. mai 1825 da de første husene, bl.a. i dagens Lehndorffstraße, ble ferdigstilt. Skrivemåten Karlshorst er fra 1901.
Veddeløpsbanen for hester ble anlagt i 1894. Etter ferdigstillelsen av Karlshorst stasjon i 1902 kunne man enkelt nå både Berlin og Müggelsee. Dermed avanserte villaområdet til ett av de mest populære forsteder til Berlin og ble gjerne kalt Østens Dahlem.
Karlshorst var del av kommunen Friedrichsfelde til den i 1920 ble innlemmet i Stor-Berlin og samtidig den administrative bydel Lichtenberg.
Under den andre verdenskrigen ble 168 hus ødelagt og 806 sterkt skadet. Tusenvis av kvinner, barn og eldre menn måtte i løpet av 24 timer forlate sine hjem. Tidsvitner forteller om en rekke selvmord.[1]
Natten mellom 8. og 9. mai 1945 underskrev Wilhelm Keitel i offisersmessen i Karlshorst, Tysklands betingelsesløse kapitulasjon som avslutning på landets deltakelse under den andre verdenskrigen. Offisersmessen som var bygget for Wehrmachts pionerskole, ble benyttet som hovedkvarter for de sovjetiske stridskreftene i Tyskland. Bygningen ble også brukt til forhandlinger om den såkalte To pluss fire-traktaten mellom de to tyske statene BRD og DDR, og de fire okkupasjonsmaktene Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike. Tysk-russisk museum Karlshorst holder til i den tidligere offisersmessen.
Karlshorst ble mellom 1945 og 1990 liggende i Øst-Berlin og var fra 1945 helt avsperret for sivilbefolkningen. I 1949 ble noe av sperreområdet åpnet og fra 1963 fikk fikk sivilbefolkningen adgang til hele området.
Severdigheter
Karlshorst travbane ble åpnet i 1894 og var lenge en av de viktigste attraksjoner i området. Den evangeliske kirken Zur Frohen Botschaft (norsk: Til det glade budskap) i Weseler Straße 6, ble bygget mellom 1909 og 1910. Den ble innviet på nytt i 1956 etter at den var tilbakelevert av de sovjetiske myndigheter. Den katolske St. Mariakirke i Gundelfinger Straße 37, ble oppført i perioden 1935-1937 i nyromansk stil. Den ble brukt som lager av sovjetmyndighetene og tilbakelevert for gudstjenester i 1949. Det tysk-russisk museum finnes i en tidligere offiserskantine i Zwieseler Straße 4.
