PROFILPELAJAR.COM

Karl Brandt
Født	Karl Friedrich Brandt; 8. jan. 1904; Mulhouse
Død	2. juni 1948 (44 år); Landsberg fengsel
Beskjeftigelse	Kirurg, politiker, lege
Utdannet ved	Ludwig-Maximilians-Universität München
Ektefelle	Anni Rehborn (1934–1948) (avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Berlin)
Parti	Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1932–)
Nasjonalitet	Tyskland
Medlem av	Sturmabteilung (1933–); Schutzstaffel (1934–)
Utmerkelser	11 oppføringer SS-Ehrenring (1936); NSDAPs partimerke i gull (1934); SS-Ehrendegen; Ehrenwinkel der Alten Kämpfer; SS Zivilabzeichen; Anschlussmedaljen; Sudetenlandmedaljen; Memellandmedaljen; NSDAP Long Service Award Bronze Class; SA Sports Badge in Bronze (ukjent); Julleuchter of the SS (ukjent)
	Signatur
	Karl Brandt på Commons

Karl Brandt (født 8. januar 1904 i Mülhausen i Elsass i Tyskland, død 2. juni 1948 i Landsberg am Lech) var en tysk SS-lege som var Hitlers livlege. Han deltok i medisinske eksperimenter på mennesker og var en av lederne for avlivningsprogrammet Aktion T4. Han tilhørte Hitlers innerste sosiale krets og var også venn av Albert Speer.

Som SS-Brigadeführer i Waffen-SS, og generalkommissær og deretter rikskommissær for sanitets- og sunnhetsvesenet, var han den høyest rangerte av de anklagede i legeprosessen i Nürnberg. Brandt ble etter krigen dømt til døden og henrettet for forbrytelser mot menneskeheten.

Liv og virke

Bakgrunn

Brandt avla legeeksamen i 1928, og ble medlem i Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) i 1932. Kort etter ble han med i Schutzstaffel (SS) med tjenestegraden SS-Untersturmführer, den laveste offisergraden.

Andre verdenskrig

Med bakgrunn i Riksloven for forhindring av avkom med arvelige sykdommer ble han i september 1939, sammen med Philipp Bouhler, utnevnt av Hitler til leder for drapene foretatt av Aktion T4. Dette skjedde som «barmhjertighetsdrap», eutanasi, i NS-drapsanstaltene Hadamar, Schloss Grafeneck, Schloss Hartheim, Sonnenstein, Bernburg og Brandenburg.

Den 28. juli 1942 ble Brandt utnevnt til generalkommissær for sanitets- og sunnhetsvesenet. I dette vervet sørget han for koordineringen av det sivile og det militære helsevesen. Blant oppgavene var å skaffe sengeplasser til sårede soldater på avlastningssykehus og lasaretter. «Aktion Brandt», oppkalt etter ham, handlet om å stue bort eller avlive pasienter.

Under andre verdenskrig utstedte Brandt ordrer om forskjellige medisinske eksperimenter på konsentrasjonsleirfanger, og utførte ofte disse egenhendig. Disse eksperimentene, fant sted på forskjellige institutter for eutanasi og i blant andre konsentrasjonsleirene Dachau, Buchenwald og Auschwitz. Ofrene ble blant annet utsatt for høydeeksperimenter, nedfrysning, ben-, muskel- og nervetransplantasjoner, sterilisering, forskjellige eksperimenter med tyfus og sulfanilamid.

Avskjed

Etter 20. juli-attentatet i 1944 kritiserte Brandt Theodor Morells medisinske ivaretakelse av Hitler, og ble i september samme år avskjediget som eskortelege.^[11] I april 1945 lot Brandt sin hustru og alle kvinner i sin stab evakuere for at de ikke skulle havne i sovjetisk fangenskap.^[12]

Martin Bormann hadde sørget for å rette Hitlers mistanke mot Brandt, også for indirekte å ramme Brandts venn Albert Speer som Bormann mistenkte for å bruke Brandt til å styrke sin egen innflytelse på Hitler. Speer ble advart om dette, og da han fikk vite at Brandt var dømt til døden ved standrett for «forræderi og defaitisme», og nå satt i en villa i Berlin-Dahlem med SS-bevoktning og ventet på å bli henrettet - tok Speer sjansen på å dra fra Bad Wilsnack til Berlin 23. april 1945, i krigens kaotiske sluttfase, for å overtale Hitler til å slippe Brandt fri. Men da var vennen allerede i sikkerhet i Schwerin, på ordre fra Heinrich Himmler som håpet å nyttiggjøre seg Brandts mange utenlandske kontakter, i håp om en fredsavtale med vestmaktene.^[13]

Rettegang

I slutten av mai 1945 ble Brandt arrestert av allierte soldater. Han ble stilt for retten i Nürnberg ved en rettergang med det formelle navnet United States of America vs. Karl Brandt et al., mer kjent som legeprosessen. Prosessen mot Brandt og 22 andre nazistiske leger ble innledet den 9. desember 1946, og domsslutningen ble meddelt den 19. august 1947. Brandt og seks andre anklagede ble dømt til døden, og ble henrettet ved hengning i fengselet i Landsberg am Lech i Bayern.

Karl Brandt var gift med svømmeren Anni Rehborn (født 1904), som han fikk sønnen Karl Adolf (født 1935) med.

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001154, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936, nummer i rekken 1641^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Nouveau dictionnaire de biographie alsacienne, oppført som BRANDT Karl, DBA ID brandt-karl, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Find a Grave, Find a Grave-ID 104305858, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ TracesOfWar, TracesOfWar person ID 42266, besøkt 27. januar 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ TracesOfWar, TracesOfWar person ID 42266, besøkt 15. november 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ TracesOfWar, TracesOfWar person ID 42266, besøkt 7. desember 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Schroeder 2009, s. 275
^ Schroeder 2009, s. 275f
^ Bahnsen, Uwe: Førerbunkeren (s. 41-43), Aschehoug, 1976, ISBN 8203084923

Litteratur

Götz Aly (utg.): Aktion T4 1939-1945. Die Euthanasie-Zentrale in der Tiergartenstraße 4. Berlin: Hentrich, 1989. ISBN 3-926175-43-5
Michael H. Kater: Ärzte als Hitlers Helfer. München: Piper Taschenbuch Verl., 2002. ISBN 3-492-23407-0
Robert S. Wistrich: Wer war wer im Dritten Reich. Ein biographisches Lexikon. Frankfurt/M.: Fischer Taschenbuch Verl., 1993. ISBN 3-596-24373-4