Kairouan (arabiskالقيروان) (også kjent som Kairwan, Kayrawan, Al Qayrawan) er en by i Tunisia, ca. 160 km sør for hovedstaden Tunis. Byen regnes blant islams hellige byer, og er et mye besøkt pilegrimsmål for muslimer. Byen ble grunnlagt av arabere omkring 670 og har i dag ca. 150 000 innbyggere.[trenger referanse] Den har vært et verdensarvområde siden 1988. Navnet skriver seg fra det arabiske kairuwân (persiskKâravân) og betyr leir eller hvilested (jf. karavanserai).[trenger referanse]
Byen ble grunnlagt av den arabiske generalen Uqba ibn Nafi, som et ledd i det voksende arabiske rikets forsvar mot berberne. Selv om generalen falt i kamp mot berberne femten år senere fortsatte byen å vokse, og ble snart kjent som «Nord-Afrikas Mekka».[trenger referanse] På 900-tallet ble den hovedstad i Aghlabid-riket.
På midten av 1000-tallet kom Nord-Afrika under fatimidenes kontroll, og byen ble invadert av beduiner og ødelagt i 1057. Under Det osmanske riket ble hovedstaden flyttet til Tunis på 1100-tallet, men Kairouan har opprettholdt sin status som hellig by og religiøst senter. Etter at franske styrker tok kontroll over området i 1881 har det også vært adgang til byen for ikke-muslimer.
Byen omtales som «byen med 50 moskeer», og blant byens helligdommer må nevnes Stormoskéen med dens søyler i marmor og porfyr, og Moskéen med tre porter fra 800-tallet. Byen har også spilt en betydelig rolle i jødisk historie i Nord-Afrika, særlig på 800-1100-tallet.[trenger referanse]