Juliane Solbraa-Bay var datter av amtsingeniør Herman Ruge Andvord (1851–1916] og Kaja Ragnhilda «Ragna» Gregorine Werenskiold (f. 1863), og niese av forfatter Thora Werenskiold (1858–1945). Hun ble 19. desember 1925 gift i New York med ingeniør Audun Solbraa-Bay.[3]
Hun mistet faren tidlig, mens hun var elev ved Hamar gymnas. Familieøkonomien ble mager, og unge Juliane lot seg inspirere av sin moster Thora Werenskiolds forfatterskap, og skrev noveller bygget på sagn og gamle familiehistorier, som ble publisert i bladet Hver 8. dag. I 1920 tok hun examen artium på reallinjen.
Hun studerte barnepleie i Hannover, før hun sammen med sin forlovede, ingeniør Audun Solbraa-Bay, reiste til New York. Der studerte hun ernæringsspørsmål, og fikk dessuten en betalt stilling som selskapsdame for en rik jødinne.
Yrkesliv
I perioden 1928–1932 var hun fast medarbeider i den norsk-amerikanske avisen Nordisk Tidende. Hun sendte også artikler til Norge om forholdene i depresjonstidens USA.
Hun vendte i 1931 tilbake til Norge med familien, og ved siden av skribentvirksomheten arbeidet hun som internasjonla sekretær for Marie Michelet i Husmorforbundet. Hun reiste omkring i landet og holdt en periode 150 foredrag i året.
Fra 1930-årene skrev Solbraa-Bay et stort antall artikler om ernæring, delvis i samarbeid med professor Guttorm Toverud ved Tannlegehøyskolen. I 1934 etablerte hun bladet Urds mødreklubb, og i 1942Urds barneklubb. Hun var fast medarbeider i tidsskriftet Urd og ledet i perioden 1934–1938 Opplysningskontoret for Den norske bokhandel. I årene 1948–1966 var hun redaktør av Husmorbladet.[4]
Solbraa-Bay hadde flere verv, som medlem av Kirke- og Undervisningsdepartementets Rådgivende komité for skoleboksamlingene, medlem av Statens ernæringsråd i perioden 1962–1969 og medstifter av Ungdomslitteraturens forfatterlag, hvor hun senere ble æresmedlem.
Fra 1933 utga hun en lang rekke bøker om ernæring. Den første av dem var Bli slank og sunn, og oppfølgeren Spis dig frisk (19386) ble en bestselger. Under andre verdenskrig skrev hun kostholdsbøker tilpasset de vanskelige forsyningsforholdene, som Mye mat for lite penger (1940), Kosten i faresonen (1942) og Vi drøyer rasjonene (1943). Hun bidro også med oppskriftene til Jens Holmboes bok Grtis mat av ville planter (1941).[5]
Parallelt med det faglige forfatterskapet, fortsatte hun sitt skjønnlitterære virke. Etter tilbakekomsten fra USa utga hun barneboken Arne krysser Atlanteren. I amerikaboken Det hendte i New York (1946) bygger handlingen på hennes egne erfaringer.
I boken Det spøker hos mormor (1943) oppgir Solbraa-Bay at flere av fortellingene ble fortalt henne da hun var barn, av hennes tante, Thora Werenskiold.
[6] Boken fikk sin fortsettelse i Oldemors ur er vekk (1944).
Romanen Pike med pågangsmot (1984) skrev hun etter å ha mottatt et arbeidsstipend fra Ungdomslitteraturens forfatterlag.