Han var den annen hertug av Alba. Andre mener at Juan ikke begynte å arbeide for hertugen av Alba før i 1495.[7] Et plausibelt alternativ som anføres er at hans første post var som corregidor nord i Spania.[7]
Han beskjeftiget seg også med musikk. Han ble med i kirkekoret i katedralen i Salamanca i 1484; koret ble på denne tid, mellom 1485 og 1498, ledet av Fernando de Torrijos.
Fermoselle var (ikke-ordinert) kapellan ved katedralen i Salamanca tidlig i 1490-årene.[7] Det var der han endret sitt navn fra Juan de Fermoselle til Juan del Enzina (som han selv stavet det) eller Encina (moderne staving); navnet betyr steineik.[7] Etter Fernando de Torrijos' død ønsket han å ta over som korleder, men det ble ikke mulig. Han måtte i stedet trekke seg som kapellan, fordi han ennå ikke var ordinert.[7] Han ble imidlertid presteviet senere.
Dikter og musiker
Encinas talenter som dikter og musiker skaffet ham ansettelse både hos hertugen av Alba, som ansvarlig for gjennomføringer av hoffets festligheter og som forfatter av musikkstykker, og fra 1500 ved et pavelige hoff i Roma, der han skulle få virke i en lengre periode av sitt liv. I 1496 utgav Encina en «Cancionero», med åndelige sanger, oversettelser av vergilianskeekloger, kjærlighetsdikt, et dikt om Granadas erobring og dramatiske stykker kalt églogas, der gestaltene i diktene var hyrder og hyrdinner. Senere utgaver av Encinas «Cancionero» inneholdt ytterligere noen dikt i samme stil. Derutover utgav Encina også et par dramaer separat.
I Roma virket han musikalt under pavene Alexander VI, Julius II og Leo X. Juan del Encina reiste mellom 1510 og 1519 flere ganger fra Roma til Spania. I Roma tjenestegjorte han etter alt å deømme også for en rekke kardinaler og adelsmenn.[6]
I 1519 fro han til Jerusalem,[7] der han sang sin første messe.[7] Han skrev også om sine opplevelser på sin pilegrimstur til Jerusalem i Tribagia o Via Sacra de Hierusalem.[6] I 1519 ble han utnevnt til prioratet av katedralen i Leon,[6] dit han dro og slo seg ned, det var der han døde.
Égloga representada en la noche postrera de Carnal
Égloga representada en requesta de unos amores
Égloga representada la mesma noche de Antruejo
Representación a la santíssima Resurrección de Cristo
Representación de la Passión y muerte de Nuestro Redentor
Representación sobre el poder del Amor.
Lyrikk
Cancionero de Juan del Encina: primera edición, Salamanca, 1496; Sevilla, 1501; Burgos, 1505; Salamanca, 1507; Zaragoza, 1512; Zaragoza, 1516, etc.; reimpresión facsímil de la primera, Madrid, Real Academia Española, 1989. Contiene:
Arte de poesía castellana
Paráfrasis de las Églogas de Virgilio
Poesías religiosas y devotas
Poemas alegóricos:
El triunfo de la Fama
El triunfo del Amor
Tragedia trovada a la dolorosa muerte del príncipe don Juan
Poesías de amores y de burlas
Glosas y villancicos
Representaciones dramáticas, incluidas en el apartado de teatro.
Referanser
^Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 19676[Hentet fra Wikidata]
^Musicalics, Musicalics komponist-ID 79529[Hentet fra Wikidata]
^AlKindi, Diamond Catalog ID for persons and organisations 92686[Hentet fra Wikidata]
^Find a Grave, oppført som Juan Del Encina, Find a Grave-ID 8815377, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Autorités BnF, BNF-ID 138936633, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
^abcdefghPope, Isabel; Tess Knighton. Encina, Juan del. Sadie, Stanley, ed. The New Grove Dictionary of Music and Musicians 2nd edition. V8. New York City: Grove’s Dictionaries Inc., 2001: 194
^See, Norman Roth, "Conversos, Inquisition, and the Expulsion of the Jews from Spain", Madison, WI: The University of Wisconsin Press, 1995, pp. 157, 176–178.